Hei Turid! Tusen takk for tidligere svar og for en flott tjeneste!!! Selv om jeg har lest boka di og gått valpekurs, merker jeg stadig at det er nye ting jeg lurer på, fordi hunden min Fia utvikler seg. Nå leste jeg akkurat ditt svar på spørsmål om møte med løse hunder. Stort sett synes jeg dette går greit med Fia, som nå har blitt 7 måneder. Men i det siste har jeg hatt et par episoder hvor jeg har lurt litt på hva som har skjedd og om det har vært noe særlig bra.

Nå sist møtte vi en mann med en hund i bånd og en hund løs. Hunden i bånd var en bullterrier – den løse hunden var også en kamphund, men jeg vet ikke hva slags. Den var iallfall ikke større av vekst enn Fia, ikke kraftigere heller. Jeg vet ikke hvor gammel den var. Straks den fikk øye på oss kom den springende og logrende og hoppet opp rett opp på meg, slik at jeg et øyeblikk ble distrahert. Da greide Fia på mystisk vis å vri seg ut av halsbåndet. Så startet en løping uten like, full fart, rundt og rundt med Fia først og den andre hunden etter. Jeg likte det ikke (det var biler i nærheten) og ropte til eieren av den fremmede hunden at Fia bare var 7 måneder. Da kalte han inn hunden sin som heldigvis kom etter hvert. Jeg fikk lokket til meg Fia med godbit, fikk bånd på henne og så gikk vi hver vår vei. Jeg merket ikke noe på henne etterpå annet enn en viss opphisselse.

Den andre episoden skjedde for en tid siden – da var det en 3 år gammel Flatcoat som var i bånd, men som ble sluppet for at de skulle få hilse på hverandre og leke litt (den andre eierens forslag). Så jeg slapp Fia også. Den gangen utviklet det seg til regulær jakt slik jeg oppfattet det, hvor Fia rett og slett var byttet. Hun ble tydelig skremt og prøvde å gjemme seg mellom busker og kratt, men til ingen nytte. Det var vanskelig å gripe inn, for det gikk så fort, men til slutt fikk Fia gjemt seg mellom bena til den andre hundeeieren(?) og han fikk grepet sin hund. Etter den episoden hadde Fia en tydelig etterreaksjon og knurret for første gang i sitt liv på noen barn som vi møtte like etterpå. Men på grunn av denne episoden har jeg blitt litt skeptisk til løse hunder, og jeg vet ikke om hunden vi nylig møtte jaget Fia eller om de bare lekte. Hvordan skal jeg håndtere sånne situasjoner?

Vennlig hilsen Ellen & Fia

Svar fra Turid Rugaas

Så lenge Fia var med på leken gjør det ikke noe om hun får gjøre det av og til, det kan til og med være sunt for henne. Du bør faktisk la henne få lov til litt slik leking med andre ihvertfall en eller to ganger i uka. Synes du ordnet den første episoden riktig bra. I den andre (siste) så høres det ut til at Fia ble redd, og da kan det bli litt voldsomt. Det gikk jo greit nå også, men det stresset som en slik jaktlek medfører vil ofte føre til at hunden resten av den dagen og noen ganger dagen etterpå også, bør passes litt mere på, da det er akkurat da slike utfall, bjeffing, og utrygghet på mannesker, barn, hunder, trafikk eller annet kan dukke opp.

Jeg er ikke redd for å la hunder oppleve litt slike ting – så sant de ikke blir direkte skremt så er det erfaringer å ta med seg, og de trenger det til en viss grad. Men en skal være klar over at de er «på tuppa» i langt større grad en stund etterpå, og tar hensyn til det – holder litt avstand, beskytter hunden hvis det trengs, lar hunden få litt ro på seg. Det er nesten bestandig etter en større påkjenning at de første utfallene kommer – hvis en bare vet om det kan en unngå det, eller ta det helt med ro når det hender. Det er viktig ikke å forsterke det med oppmerksomhet. Tror du kan ta hele greia med ro – og ikke overbeskytt Fia, slik at hun aldri lærer å håndtere andre hunder og situasjoner. Men det er klart du må se an litt, slik at hun ikke blir skremt. Det går an å plukke ut litt. Men hunder blir langt mindre skremt av hverandre enn av folk. Jeg selv er aldri redd for å la dem prøve seg litt, det lærer de av. Men jeg holder et øye med situasjonen og bryter den hvis det begynner å bli litt vel mye av noe. Og da kan dere godt gjøre slik dere gjorde det, eller forsvinne derfra .

Turid