Hei på deg!
Siden jeg har lest siden din fikk nå min hund (sjølfiska på ca. 20 cm.) fjellørret og røye i sommer. Jeg hadde aldri turt å gitt ham det hvis jeg ikke hadde lest sidene dine. Fisken gikk ned på høykant, med hoder og alt!! Snadder ja!
Spørsmålet er: Min forrige hund fikk slid og da var det rett til veterinær med fiksebein i halsen. Er det noen «triks» ift, hvilken type fisk de kan spise evt. størrelse / ferskhet? Er det noe de absolutt ikke bør få? – i fiskevei altså.
(Dyret fikk skikkelig sans får blåbær også – han var veldig søt når han lå i blåbærlyngen og spiste med stor iver!!! :-))
Deilig med hund på fjellet!! (Sier jeg som bor midt i Oslo).
Reisenhilsen fra Tove.
Svar fra Jan Vidar Dahle
Sild har jeg ikke fôret med selv, men mye med lodde. Hvis det blir en viss størrelse på fisken våger jeg vanligvis ikke å koke fisken, men gir den rå fordi rå bein er så myke og lettfordøyelige. Derimot vet jeg med sikkerhet om hundeiere med store kenneler som har gitt en grøt av gjennomkokt femkiloslaks til valpene fra og med fireukers alder. De forteller at store bein blir liggende igjen på bunnen av skåla når valpene har jafset seg ferdig.
Uhell med sild er interessant, men kan være tilfeldig. Det er jo kokte eller stekte bein som i nesten alle tilfeller setter seg fast. Noen veterinærer som har operert ut slike bein fra hunder advarer mot all bruk av bein. Hver gang jeg har pratet med en slik veterinær viser det seg at vedkommende ikke har tenkt over forskjellen på kokte og rå bein.
Vi skal uansett være klar over at uhell med fôring av og til rammer hunder. Selv har jeg bare opplevd det i forhold til tørrfôr, siden tørrfôr har så stort volum og dårlig fordøyelighet at det blir liggende unaturlig lenge i magesekken – etter en tids fôring mister magesekken elastisiteten, og noen hunder får da magedreining. De fleste hunder får det ikke. (Likevel bør ensidig fôring med tørrfôr alltid deles opp i minst to daglige fôringer, i steden for en stor. For sikkerhets skyld. Og når det gjelder bein, bør vi i regelen holde oss til rå bein – også det for sikkerhets skyld.
Du forteller om blåbærspising. Også mine hunder bruker mye tid hver dag på blåbær- og gresspising. OM det skyldes smak og behov eller bare at hundene liker å bruke en viss del av dagen på spising vet jeg ikke. Ulven bruker tre timer dagen på spising (riving, tygging, gnaging på bein…). Hunder har nok også behov for å jobbe en stund med maten hver dag. Å bare sluke maten på et blunk er ikke særlig underholdende, er det vel?! Og tenna trenger definitivt gnaging på bein. (De ekle, seige klumpene hundene får ut av ferdigkjøpte «bein» av oksehud er selvsagt bare tøv – disse seige, klebrige klumpene har det i hvert fall vært en del uhell med når de blir liggende dagesvis i mage eller tarm. Hundene trenger definitivt naturlige knokler å tygge på.
Jan Vidar Dahle
