Hei
Leser mange av svarene dine med interesse,og lurer på om det ikke er farlig med ben til hunder i det hele tatt?
Blir jo stadig advart om ben som setter seg fast i halsen, ødelegger tarmer etc. Hørt at dagens hunder ikke er skapt for slik kost?
Men du og andre fôrer altså hundene med det jeg alltid har lært er «Fy»ben?
Er det ikke så farlig dette med ben? Må hunden vennes til det fra den er valp?
I utgangspunktet er ben ufarlige for hund. Hele tannsettet er laget for å håndtere dem. Likevel skjer det en sjelden gang ulykker, og da er det stekte og kokte bein som pleier å være problemet. Kokte og steikte bein kan bli veldig harde. De kan sette seg fast i fordøyelsessystemet, fra munn og bakover til tarmen. Derfor advarer mange mot brukt av kokte og steikte bein. En del veterinærer som har behandlet hunder som har fått bein sittende fast advarer mot all bruk av bein. Men hvis du spør dem viser det seg at det er kokte og steikte bein som har vært problemet. Jeg har selv snakket med flere veterinærer om dette, og det viser seg faktisk at de ikke har tenkt på at det er forskjell mellom rå og kokte/steikte bein.
Et par typer rå bein kan også skape problemer, selv om problemet er overkommelig. Noen typer ribbein kan knekke akkurat i en slik bredde at de blir sittende fast mellom jeklsene oppe, på tvers i ganen. Hunden ser virkelig fortvilet ut, og da er det bare å fjerne beiner med fingrene og problemet er løst. Dette er et sjeldent uhell, men det kan skje.
Det andre problemet kan forvoldes av store (lår)bein fra eldre storfe. Disse knoklene er store og harde. Det som kan skje her er at hunden knekker tenner på dem. De tennene dette rammer er da vannligvis de små rivetennene fremst i munnen, mellom hjørnetennene.
Fiskebein er merkelige saker. Stort sett alle store hundekenneler i Nord-Amerika baserer fôringa nokså ensidig på bruk av ferskvannsfisk. Fisken kokes om sommeren, og tørkes eller surnes (!) for vinteren. Utallige valpekull har fått fisk og ingenting annet fra fireukers alder og til sin død. Disse hundene viser ingen tegn på underernæring, og blir gamle og sunne. Når valpekullet får servert en stor laks kokt til ei suppe, kaster de seg over fiskefatet, sluker innholdet og hva ligger igjen urrrørt? Beina! Dette er det mange som ikke vil tro. Men slik er det. Jeg har spurt flere hundekjørere som jobber på kjempestore kenneler med over 100 hunder, all fôring foregår med ferskvannsfisk, kennelen er plassert ved ei god fiskeelv – og ingen jeg har kunnet finne har noensinne hørt om et eneste tilfelle der en valp eller noen annen hund har skadet seg på et fiskeben. (Ett unntak: Gjeddehoder – hodeer fra gjedda må gis rå.) Vi snakker her om kenneler som har 10 til 12 valpekull i året.
Mine egne valper og voksne får omtrent halve året smårøye. Hver voksen hund får fra ett til halvannet kilo dagen. Halve året fôrer jeg med dette, fordi ei fiskerforening har et oppfiskningsprosjekt i et stort vann her. De gir meg fisken. Jeg gir fisken et oppkok i ei stor gryte og serverer når det blir lunket. Beina i disse småfiskene er jo helt myke, men lang koketid tar jeg ikke sjansen på, for da blir beina hardere. Grunnen til at jeg koker fisken er at veterinæren her anbefaler det på grunn av risiko for innvollsparasitter. Og fordi hundene liker fisken best kokt. Ti dagers dypfrysing tar også kverken på mulige parasitter.
Tørrfisk er bra for hunder, som vi vet. Ikke mye, da blir pelsen for tørr, men et par ganger i uka om du får tak i. Feitere fisk kan jo gis oftere. Hva er tørrfisk fullt av? Bein!
Bein, ja, det er god hundemat.
Jan Vidar Dahle