Som eiere av flat coated retrievere, har dere vel litt erfaring med rasen. Hvordan er en typisk flat, er den så stressa som det sies, og er det forskjeller mellom kjønnene? (Har hørt at tisper er roligere og stresser mindre enn hanner).
Hvor mye tid bruker dere på hundene hver dag, nå tenker jeg på trening og turer? Dersom dere er syke, eller av en eller annen grunn ikke har anledning til å oppfylle dette, hvordan virker det da inn på hundene? Er dette en tilpassningsdyktig rase?
Vil en flat være stresset uansett eller er det bare dersom den får for lite å gjøre? Dersom man ungår herjing med valpen, og lar den bruke hodet på en konstruktiv måte, samt leker inn oppdragelsen/dressuren, kan man da minske dette stresset?
Er dette en rase som har problemer med å være alene hjemme en hel arbeidsdag (sammen med annen hund)?
Jeg er ute etter en rase som er lett å trene med, som er ivrig og rask, men som lett omstiller seg, og kan være rolig innendørs. Den bør tåle at aktivitetsnivået ikke alltid er likt, uten å gå av hengslene av den grunn. Vil dette passe en flat? Kan nesearbeid kompensere for en kortere tur en dag?
Hilsen en som lurer.
Svar fra Morten Egtvedt
Flat-coaten er en rase som har fått rykte på seg for å være stresset og litt i overkant livlig. Grunnen er kanskje at den sammenlignes med golden og labrador retriever, som ofte har et litt annet aktivitetsnivå (selv om det finnes turbohunder av de rasene også).
Selv har vi aldri hatt problemer med uønsket stress på våre flatter. Når vi er innendørs går de stort sett i ett med sofaen eller gulvteppet og man merker knapt at de er der (før det nærmer seg middagstid). Når det er trening er det derimot full fart. Dette er forsåvidt ikke noe som kommer av seg selv. Man må alltid være forberedt på å legge ned litt arbeid i å lære hundene å slappe av innendørs.
Flatten er nok en rase som er lettere å gjøre stresset enn mange andre raser hvis den ikke får nok aktivisering og mosjon. Det er ikke en rase jeg anbefaler til folk som ikke liker frisk luft eller som har lite med tid til å investere i hundeholdet. Hvis du derimot kan tilfredstille flattens behov for aktivitet, trening og mosjon er det en rase du fort blir hekta på. Den har mange gode egenskaper, ikke minst et veldig smittende godt humør. Hvis du er ute etter en hund som både er rask og fin å trene med og samtidig er en flott familiehund, er flatten absolutt et godt alternativ. Det er først og fremst flattens vennlige, sosiale vesen og arbeidslyst som vi setter pris på.
Alle hunder kan lære å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er mer et spørsmål om gradvis tilvenning enn rase. Det er som du sier heller ikke noe problem at hunden får en lang tur en dag, og en kortere tur neste dag. De færreste hunder har godt av 4 timers fjelltur hver dag. De må lære å slappe av også. Hunder er forøvrig flinke til å stille seg inn etter det aktivitetsnivået vi selv legger opp til (innenfor visse grenser), så også flatten.
Det finnes forøvrig ikke så veldig mange typiske flatter. Vi har hatt 4 flatter nå, og alle har faktisk vært meget forskjellige. Uansett hvilken rase man velger må man legge opp treningen etter den hunden man får.
Vi kan oppsummere med at flatten har et noe høyere aktivitetsnivå enn en del andre vanlige raser, men hvis den får tilfredstilt dette behovet er den minst like flink til å slappe av som andre raser. Jeg kjenner faktisk ikke så veldig mange stressede flatter når jeg tenker etter. Noen er litt dårlig lydighetstrent og kan dermed virke litt ustyrlige (aktive hunder som ikke er lydighetstrent virker ofte dobbelt så ille som sedate hunder som er enda mindre lydighetstrent), men det kan vel knappest tillegges hunderasen. Lykke til med den nye valpen din samme hvilken rase du velger!
Morten Egtvedt