Hei Turid Vi har en 3 år gammel hann-flatcoated retreiver. Vi har tidligere gått på kurs for lederskap problemer, med stor suksess. Vi fikk da beskjed av kursleder at hunden vår er veldig stridig å få til. Den vår også stresset nå den måtte innfinne seg med at den ikke var sjef. Vi føler at vi fikk kontroll over hunden og at lederrollen var bestemt. Dette var også tilbakemeldingen vi fikk fra kursleder. I den siste tiden har han begynt å «stresse», ligger ikke i ro, puster og peser, ligger å piper hele tiden. Det virker som han ikke greie å slappe av. Det har bare blitt verre og verre den siste uka. Vi skal ha barn om ca 7 uker, han går oppi «mor» hele tiden. Sitter foran henne og piper (skjelver). Snusser også veldig mye på «mor» og hennes klær. Han gjør ikke dette mot «far» Er dette et lederskaps problem eller kan det ha sammenheng med graviditeten? Det er ingen fysiske eller andre forandringer i hundens hverdag annet en graviditeten som er forandret. Har du forslag på hva vi kan gjøre med dette? Vi er bekymret for hunden vår, vi ser han ikke har det godt……….
Vennlig hilsen fortvilte hundeeiere
Svar fra Turid Rugaas
Først og fremst skal dere ta hunden til en god dyrlege og få tatt en helsjekk, for å eliminere at hunden ikke er syk. Når det er gjort så må en begynne å tenke på hva dette kan være. Jeg blir meget bekymret når jeg hører at dere har gått på kurs for lederskapsproblemer. Hva slags metoder er brukt på hunden? Hva besto lederskapsproblemene i? Hvordan ble de løst? Jeg stiller meg sterkt tvilende til at dette har vært tilfelle, men vil selvfølgelig ikke forkaste det helt før jeg vet mere om det.
En ting er helt sikkert : Enten er hunden syk, eller så er den rett og slett deprimert og fortvilet for ett eller annet. Og her mistenker jeg lederskapstreningen. Er det noe som kan gjøre en hund deprimert, så er det nettopp det. Hunden kan selvsagt lukte graviditeten, og være fortvilet fordi den ikke vet hva det er, og blir redd. Det er isåfall første gangen jeg har opplevd. Vanligvis lukter de graviditet og tar det som en selvfølge. Min datter f.eks. ventet tvillinger, og jeg hadde 4 hunder den gangen, hvorav 2 ikke kunne fordra unger, men da tvillingene var født, så var det tydelig at det ikke var noen overraskelse for noen av hundene. Det hadde de da visst hele tiden ! De bare hilste på dem med emn gang de kom og ferdig med det. Det morsomme var imidlertid at tvillingene hadde vendt seg til bjeffing i mors mage, slik at da hundene – etter at barna var født – kunne hoppe over senga der de lå og bjeffe av full hals for et eller annet så våknet de ikke engang. Men som sagt, en skal aldri si aldri.
Vil dere ha hjelp av noen til å se på hunden, etter at dere har vært hos dyrlege, så kan jeg hjelpe med det. Men det bør være noen andre enn dere har vært hos, da jeg tror at her må¨en se på hunden med andre øyne uten å tenke lederskap. Dere er fortvilet, og jeg må tilstå at jeg er ganske bekymret selv for denne hunden – det er noe den er skikkelig deprimert for. Det er helt klart noe som ikke stemmer, men det har ihvertfall ikke noe med lederskap å gjøre – og det tror jeg ikke det har vært tidligere heller. Det er så utrolig sjelden det er tilfelle. Depresjoner kan ikke løses med lederskapstrening ihvertfall.
Mitt råd er: få tatt en dyrlegesjekk for sikkerhets skyld. Ta kontakt igjen for at vi kan finne fram til en som kan se på hunden hvis lederskapsøvelsene/treningen har inneholdt noe som helst av tvang, straff, sinne, ubehag – så slutter dere med det øyeblikkelig. Vær ihvertfall ikke bekymret for babyen, det pleier aldri være noe problem – men driv IKKE med noen form for lederskapstrening i forbindelse med ungen, og vær nøye med bare positive meldinger i form av blid stemme, belønning, bli inkludert i familiegruppen, osv når babyen er tilstede. Ingen korrigeringer eller kommandoer . Jeg vet så lite om hva som er gjort med hunden, og det er helt vesentlig i denne sammenhengen, derfor blir rådene noe diffuse. Men hunden trenger hjelp.
Turid Rugaas
