Hei og takk for sist.
Nå måtte jeg bare melde meg inn på canis slik at jeg kan rådføre meg med deg og resten av panelet. Har spurt og fått svar tidligere (takk) og nå er jeg ganske så fortvilet og føler meg alene med mitt syn på oppdragelse av hunder (min hund). Har en storpuddel (nå 9 mndr) som er verdens herligste hund. Er sååå glad i han og kunne aldri tenkt meg å gjøre han noe som kan være vondt for han. Vet ikke hva godt jeg kan gjøre for han og bruker stort sett all min tid etter jobb med positiv trening,lek og moro. Har alltid forholdt meg til positiv trening med godbit og godord og som sagt så er han verdens herligste hund. Ikke alltid så lydig, noe jeg ikke forventer av en 9 mndr gammel hund, men han er veldig harmonisk, rolig og glad i mor/far, barn og ellers mennesker og andre dyr. Han har f.eks. aldri knurret til en annen hund/katt, er bare vennlig.
Sitter å blar i NORSK UKEBLAD nr30 (neste uke) hvor de har en reportasje om hunder som ikke vil høre, og hvor hundetrener jørn Mazarino fra Asker og Bærum hundeskole er intervjuet. Han sier blant annet at skal du få en hund til å slutte å hoppe skal du ta et fast tak i nakkeskinnet mens han er i luften og si «nei» etterpå snur du deg til siden, slik at han forstår at du ikke er sint lenger. Så sier han at den største feilen hundeeiere gjør er Å KOSE I TIDE OG UTIDE. Kos blir av hunder oppfattet som smiger. Hvis du koser med hunden når den kommer til deg kan den tro at du oppfatter den som leder.
Herregud- stakkars hunden min, han får mye kos.
Så da kan jeg forvente at han tror han er leder??
Hva mener du om det? Kan jeg kose formye med hunden min? Skal jeg slutte med det. Blir i allefall trist. Når vennen min ikke vil ha kos går han vekk, og det aksepterer jeg. En hund har også lov til å være irritert, glad, trist osv uten at vi skal korrigere den. Er det ikke da jeg skal være «god mor». Dette ble et langt brev men jeg har så mye tanker rundt dette med hund, og ingenting gjør meg mere forbannet når jeg ser/hører at hundeeiere skal pryle hunden sin fordi at den eks. gikk ned i fjæra (er likevel løs) for så å komme opp igjen når eieren roper. Forstår du meg rett Turid?
Svar fra Turid Rugaas
Du behøver ikke føle deg alene ! Du har de samme tankene og følelsene for hunden din som de aller fleste har, og ikke la deg frustrere av instruktører som ikke har kommet lengre enn til det lederskaps- våset vi har drevet med i 30-40 år, men som nå heldigvis er på vei ut igjen, fordi vi nå har større kunnskaper om hvordan det virkelig fungerer.
Selvfølgelig tror ikke hunden din at han blir leder. For å sitere den kjente ulveforskeren David Mech, som har forandret sitt syn på dette totalt de siste 2-3 årene: «det er med andre ord ikke noe som heter alfa eller leder i en flokk, idet den såkalte alfa er mor eller far» – Du ble valpens «mor» da du tok den i huset, og den føler akkurat det, at du er mor, en trygg og snill mor som tar det ansvaret det er å være mor, og gir valpen den tryggheten og kjærligheten, og den vennlige oppdragelsen som en valp eller et barn trenger.
Det er like dumt å gå rundt å tro en er sjef og alfa, som at en oppfører seg som en gammeldags patriark overfor egne barn. For hundre år siden og mere måtte barna stå til bords mens far spiste, og fikk restene etter fars herremåltid. Det gjør vi faktisk ikke mere, men jeg lurer på om enkelte gjerne skulle hatt det slik ?
I en vill flokk tar foreldrene vare på sine barn, uansett alder. Når barna får lyst til å bli foreldre selv, så drar de ut på egenhånd, finner en make og danner en ny familie-gruppe hvor de selv blir foreldre. Og fordi de ble oppdratt av snille, vennlige foreldre som passet på dem og tok vare på dem, har de selv lært hvordan foreldre skal være.
Når vi bruker vold overfor våre hunder, så er vi faktisk dårlige forbilder, og det er det ingen som lærer noe bra av.
«Barnet» ditt har ikke tenkt å bli leder, og du kan bare kose med hunden når den kommer til deg. Slik gjør hunder seg imellom, og det kan du også gjøre. Hopper hunden på deg eller andre, så snu bare ryggen til, så slutter den snart med det. Det er i de fleste tilfellene alt som skal til. Hvorfor hopper hunder ? For å nå opp til ansiktet ditt, selvfølgelig. De ville slikket sin hunde-mor i ansiktet for å tigge om mat – ansiktene våre er så høyt oppe at det går ikke, altså må de hoppe. Derfor kan vi ikke være gufne mot dem igjen, men vi avlærer dem hoppingen på en pen måte.
Å ta i nakken gjør vi bare ikke. Ulver gjør det ikke, hunder gjør det ikke, – hvorfor skal vi gjøre det ? Det er så truende for en hund at det skremmer vettet av dem, eller får dem til å ta igjen. Ingen av delene er ønskelig.
Turid Rugaas