Hei igjen
og takk for interessante svar om ulv, særlig at det blir brukt minimalt med «straff» og at det er omega som har mye av ansvaret.

Som du sier kan vi ikke trekke paralleller til hvordan en ulvevalp blir oppdratt til hvordan vi oppdrar hund. Men det er likevel interessant i den forstand at mennesker tradisjonelt har brukt mye makt og tildels vold for å oppdra hundene sine med henvisning til ulv.

Kan du si litt mer om hva ulven må lære det første året og hvordan den lærer det?

Hva kan vi som har hund lære mest av ulven ift. oppdragelse og læring av hunden?
Jeg tenker for eksempel på; Hvis ranglave ulver får beholde maten – Hva gjør det med en hund hvis den knurrer over maten sin og får kraftig fysisk irettesettelse av eier fordi den ikke har «lov» til å knurre?

🙂
Mvh Tove

Svar fra Runar Næss

Hei igjen Tove.

Henvisning til ulv i hundetrening har for meg ofte virket som om man har prøvd å «forme foten etter skoen» og ikke målt foten først og funnet riktig sko etterpå 😉
Stadig hører jeg begrunnelse for det ene eller andre med; «Sånn gjør ulvene det!» – når vedkommende, eller kanskje noen i hele verden for den saks skyld, overhode ikke aner om ulver faktisk gjør sånn eller slik. Et eksempel er «luktrulling» (scent rolling); at en hund ruller seg i møkk eller andre sterke dufter. Hvor mange ganger har vi ikke hørt forklaringer på hvorfor de gjør det, med henvisning til ulv? Sannheten?
Sannheten er at vi ANER IKKE hvorfor de gjør det! Verken hos ulv eller hund (samme sak, selvfølgelig). Det er en av de mange ting vi ikke har det minste peiling på hvorfor de gjør som de gjør. Det er 5-6 gode teorier om hvorfor ulv og hund ruller seg i sterke lukter, men de er alle kun teorier – vi VET ikke.

>Kan du si litt mer om hva ulven må lære det første året og hvordan den lærer det?

De må lære sosiale «kjøreregler» og jakt, som de to viktigste. De er ikke født gode jegere, så dette må læres gjennom å følge resten av flokken på jakt etter at «sommerferien» er over. De sosiale båndene og kommunikasjon læres også hele tiden gjennom samvær med flokkens eldre. «Læring» er selvfølgelig her et vidt begrep, for ulvevalper (og andre valper) lærer på mange ulike måter gjennom sitt første leveår. Alle elementer innen læringspsykologien er i sving på et eller annet tidspunkt – klassisk læring (betinget), prøving & feiling (operant), læring ved observasjon, og ikke minst pregning (imprinting) spiller en stor rolle. Pregningen gjør at valpen f.eks. vet hva som er farlig og ikke farlig etter en viss alder, uten egentlig å ha «lært» det – bevisst. Det den har blitt kjent med innen, la oss si 2 mnd. alder vil for alltid være OK (om ikke noe motbeviser dette), alt annet vil være potensielt farlig resten av livet. Her er det vi må forstå hvor enormt viktig valpens tidlige læring er for oss som hundeeiere!!!! Jeg kan nesten ikke poengtere sterkt nok hva de første 2 mnd. betyr for en hunds senere liv. Her finner sted en læringsprosess som sitter resten av hundens liv (pregning & tidlig sosialisering), og vi har ofte ingen kontroll over hva den lærer! Dette er ofte overlatt til en oppdretter vi kjenner lite eller ingen ting til.

>Hva kan vi som har hund lære mest av ulven ift. oppdragelse og læring av hunden?

Å samarbeide!
Ulv har overlevd på denne kloden p.g.a. en (1) ting mer enn noe annet. De jobber SAMMEN! En ensom ulv er ofte en død ulv. Det er 100% større dødlighet på de som forlater flokken enn hos de som velger å bli. Hunder er flokkdyr – de ønsker å samarbeide, men det er opp til oss som «flokkledere» å gi dem de arbeidsoppgavene som passer for dem. Da får du en fornøyd hund og en fornøyd eier :o)

>Hva gjør det med en hund hvis den knurrer over maten sin og får kraftig fysisk irettesettelse av eier fordi den ikke har «lov» til å knurre?

Det gjør vanligvis en av to ting.
A) Du får en hund som er mer og mer innstilt på å forsvare maten sin fordi den får bevist at det faktisk er nødvendig – og den blir flinkere og tøffere jp mer «trening» den får. Økt bytteforsvar kan selvfølgelig også slå ut i andre uønskede atferder (s.k.omdirigert aggresjon).

B) Denne andre utgaven er farligere. Ved å undertrykke knurring og andre varselsignaler kan du få en hund som ikke tør vise sine egentlige «følelser» – som nå kan være matforsvar, angst, stress, frykt for eier, frykt for mennesker generelt, frykt for mennesker rundt matskåla, osv., og da får du ingen forvarsel før et angrep hvis hunden føler seg presset nok, eller den finner noen den mener den kan «ta»(skremme vekk) uten å selv bli tatt – som f.eks. et barn.

Jeg vet dette er en utbrett metode for å kue matforsvar, men så har vi også 4000 hundebitt i året – mange rundt mat og/eller hundeleker! Det er ikke en metode jeg anbefaler – ikke fordi det nødvendigvis ikke «virker», men fordi bivirkningene er for store og konsekvensene når det IKKE virker, uakseptable. Det finnes langt bedre metoder, basert på samarbeid og enkel læringspsykologi.

Jeg har et tredje eksempel – en følsom hund som ble «angrepet» av eieren da den knurret ved matfatet, etter å ha skiftet til et meget smaklig, kjøttbasert for. Dette utløste tydeligvis et sterkere bytteforsvar hos hunden, og den ga et lett «knurr» til eieren da denne kom nær matskåla, for første gang i voksen alder. Eieren reagerte spontant (uten å tenke seg om) med å ta tak i hunden å «lese den en lekse». Hunden gikk bort, uten å spise ferdig. Dagen etter spiste ikke hunden i det hele tatt. Ikke neste deg heller. Den spiste aldri dette foret siden! Eieren måtte gå tilbake til det gamle foret før hunden spiste igjen.

MVH,
Runar Næss