Hei!
Har lest en del om hundespråk i det siste. Dessuten har jeg brukt tid på å studere valpen min, prøve å finne ut hvilke signaler hun gir.
Men nå lurer jeg på en ting: Har ulvene og hundene en måte og vise at de er glad i hverandre i flokken? Hva gjør de for å knytte kontakt med flokken sin?
Svar fra Runar Næss
Hei
Både ulv og hund har et meget omfattende «språk» for å fortelle hverandre hva de føler, enten vi kaller det «å være glad i», «respektere», eller hva vi måtte velge å kalle det. Hos ulv er det stadig berøring med snuter og slikking i ansiktet, logring med haler, gjensidig pelspleie, ulike lyder (f.eks. uling), og kroppspositurer som forteller de andre i flokken at de hører sammen og er en familie. De har også luktmarkeringene, som forteller alle at; «VI er en familie og VI bor her!».
Hunder gjør alt det samme ulver gjør i denne sammenheng, bare ikke (alltid) så intens og tydelig.
Hos ulvene pågår dette hver eneste dag! Det går ikke en dag uten at familien signaliserer og bekrefter sin samhørighet og sitt fellesskap. Dette er jo livsnødvendig for alle dyr som lever i flokk. Det kan selvfølgelig argumenteres at de ikke nødvendigvis er glad i hverandre fordi de er avhengige av hverandre, men det handler bare om ordbruken. Det ulvene, hundene, mennesker og andre flokkdyr er avhengige av, er tilhørlighet! Vi har alle behov for å tilhøre (være en del av) noe som er større enn oss selv – en familie, et samfunn, en relgion, en art, osv.. Dette viser vi på ulike måter, men det er helt vesentlig AT vi viser det, ellers faller vi utenfor «systemet», og vår overlevelse blir truet (eller svekket).
M.a.o. er det å vise «flokktilhørlighet» en grunnlegende, instinktiv overlevelsesatferd – ikke noe man skal se lett på.
Håper det ga deg svar :o)
Mvh,
Runar