Hei!
Selv har jeg ikke hund, for vi har en diskusjon i heimen om det er lurt å ha hund i byen eller ikke. Men «svigers» har en omplasert tispe som de fikk da hun var knapt fire. En fantastisk hund. Selv om det er en fuglehund (som jeg normalt ville kalle hønsehjerne…Beklager)har hun vist en enorm læringskapasitet og læringsvillighet. Denne hunden hadde aldri, jeg gjentar, aldri fått opplæring i noe som helst. De ga henne fra seg fordi de ikke klarte å gå tur med henne, fordi hun dro dem over ende. Dessverre har ikke «svigers» mye erfaring med trening av hund, den forrige var allerede «ferdigtrent» av min samboer, men med oss går nå hunden pent på fot og løper (endelig) løs uten å stikke av. Ja, hun snur seg faktisk og lurer på hvor vi er. Det jeg vil frem til med dette innlegget (det er jo kanskje ikke egentlig et spørsmål) er at denne hunden ble en kamerat ved at vi var konsekvente. Hun har fått en tilhørighet i flokken som hun ikke hadde før. Hun har fått kjeft og hun har blitt dyttet, men hun har også fått masse ros. Vi bryr oss rett og slett med hva og hvem hun er. Jeg er også klar over at ingripner fra oss som i hundens dagligliv er utenforstående er en forstyrrelse. Derfor har jeg trukket meg tilbake og «oppdrar» bare på de groveste tingene (som å dra i båndet, for hun viker jo fra foten). En person utenfra er mer en nok. Hunden har dessverre vist adferdsproblemer knyttet til det jeg mener er mangel på konsekvens, eller kan dette være våres inngripen? Denne adferden har begynt etter at vi ikke lenger var så hyppig på besøk. Hun har direkte flydd på andre hunder. Hunden virker ikke stresset i hjemmet og er svært sosial med både folk og hunder når den ikke er på «hjemmebane».
Kanskje jeg ikke har rett i min måte å trene dyr, for jeg ser jo det at du sier at folk ikke skal ta hundene sine. Det er også en annen diskusjon. Faktum er at hunden virker gladere og friere når den er med oss, det er den jo også i og med at den får løpe løs. Jeg må allikevel tiljuble dine anbefalinger med disse hundene. Det er altfor mange hunder som ved et trylleslag blir ødelagte ved feil og harhendt behandlig. Jeg vil heller ha ti lykkelige hunder i senga enn en kuet og redd hund under kjøkkenbenken.
Dette blir et veldig langt brev, og du kan velge å ikke svare på det hvis du synes det blir tåpelig, men dette opptar meg.
Jeg har også en påstand og ett spørsmål til som det hadde vært interessant å få et svar på. Jeg var inne på dette med konsekvens. Med dette mener jeg at hvis du er inkonsekvent hjemme vil ikke hunden tro du mener alvor ute. Den vet jo ikke hva du mener. Dette selv om det ikke dreier seg om samme ting. F.eks. tigging ved benken. Hunden tigger og tigger og får. Hunden drar og drar og får lov til å dra fordi hunden blir mer tålmodig en deg. Hadde f.eks. svigers ikke gitt etter for hundens tigging ved kjøkkenbordet, vil jeg påstå at det ville være lettere for dem å lære henne andre ting også. Kanskje ikke minst også fordi det blir en vane å være konsekvent og ikke ettergivende.
Spørmålet mitt er MYE kortere: Hva synes du om hund i byen? En brukshund.
Håper dette ikke ble altfor langtekkelig og forferdelig!
Hilsen Marie