Hei Morten!
Jeg har en pomeraian hann på ca 1,5 år. Det er lett å lære ham nye øvelser, og når han ikke opplever forstyrrelser, så er han kjempe flink. Det skal imidlertid nesten ingenting til før han faller helt ut. Han MÅ sjekke alt som beveger seg før han kan se på meg. Og vi har trent mye kontaktøvelser. Prøver også å innføre forstyrrelser gradvis, men det ser ikke ut til å nytte. Er det mange tilstede og andre hunder, så klarer han nesten ikke å gjøre noe. Har vært hos veterinær og sjekket at det ikke er noe fysisik. Er det kanskje bare slik at han ikke egner seg til å prestere i lydghet? Jeg begynner å miste litt motet, for jeg bruker veldig mye tid på dette. Må også tilføye at han blir klikkertrent i tråd med Canis-filosofi, og vi går på kurs.
Når han venner seg til det som skjer rundt ham, så er det ofte greit, men det er jo ikke mulig å venne ham til akkurat den spesifikke konkurransesituasjonen før man er der.
Er det håp, eller ….?
Svar fra Morten Egtvedt
Klart det er håp – hunden er jo fortsatt bare ungdommen. Men noen hunder er vanskeligere å trene enn andre, sånn er det bare.
Hvis en hund har vanskelig for å jobbe i nærheten av forstyrrelser tilhører den som regel en av to grupper:
1. Den er veldig nysgjerrig på alt som skjer, vil gjerne bort og hilse på folk og hunder osv.
2. Den er usikker i situasjonen, og bruker mye av sin kapasitet til å «Holde kontroll på» alt som foregår rundt seg.
I begge deler blir det lite oppmerksomhet igjen til deg. Jeg vet ikke hvilken kategori din hund faller inn under, men det har du sikkert ev bra følelse av selv.
Det er flere ting som kan gjøres for å få hunden mer oppmerksom:
1. Habituering til forstyrrelser (ta med hunden rundt i mange forskjellige situasjoner – når hunden har lært å takle 30 forskjellige situasjoner, blir situasjon nr 31 også enklere).
2. Få bedre flyt på atferdene/øvelsene dine (jo mer «automatisert» hundens atferder er, jo bedre vil de fungere med forstyrrelser. Ofte er det viktigere å ha fokus på flyt, enn på selve forstyrrelsene som er problemet. (men gjør helst begge deler!). pass derfor på å ha mange vellykkede treningsøkter UTEN forstyrrelser der du får bra framgang på selve atferdene.
3. Øk forsterkningskvaliteten og/eller forsterk oftere i situasjoner med forstyrrelser. En situasjon med mye forstyrrelsen skal etterhvert «fortelle» hunden din at «her er det høy sjanse for hyppig eller veldig bra belønning».
4. Introduser forstyrrelser gradvis (når det er mulig). Sa snart du har en atferd rimelig flytende kan du legge til flere «kontrollerte» forstyrrelser, som f.eks. vist i denne filmen: http://www.canis.tv/film.php?fid=21 Hvis du gjør dette systematisk for hver eneste lille atferd du har på reportoaret (ihvertfall mange av dem!) vil hunden din være mye bedre til å takle forstyrrelser i «den virkelige verden» også.
5. Hvis hunden din er av typen som veldig gjerne vil bort og hilse på ting i omgivelsene, kan du bruke dette til din fordel. Lær hunden «doggie-zen», og kjør endel økter der du bruker andre folk og hunder som «avstandsbelønning».
6. Gi hunden tid til å bli voksen 🙂 Ofte utrolig som det hjelper også!
Hm… dette var det jeg kom på i farten. Lykke til videre med treningen!
Morten Egtvedt
http://www.hundetrening.no
