Hei,

Har fulgt debatten om bruk av ben, rått kjøtt etc. vs. tørrfor her på Canis. Er enig i at dette er en interessant debatt. Selv har jeg en 6 mnd. gammel dalmatiner tispe som jeg har hatt litt problemer med pga. foring og løs mage. Fulgte oppdretters råd om brød/leverpostei og Eukanuba (som hun hadde fått hos de). Når hun var ca. 4 mdn. begynte problemene med løs mage – vi var gjerne ute 3 ganger om natten! Etter mye frem og tilbake og mange velmenende råd fra båte vetrinær, dalmatiner klubben etc. prøvde vi å slutte med leverposteien, redusere tørrforet, gi vom, skifte tørrfor til Hills (standard) etc. Problemene fortsatte allikevel. Etter andre gang hos vetrinær fikk vi et forslag om å gi Hills C/D (spesialfor) og kun dette i 1 mnd. for å se om ting bedret seg. Vi sluttet med alt annet og har kun gitt dette (og godbiter som hundekjeks etc. under trening). Problemene har forsvunnet og hunden er helt fin i magen – og våre nattlige utflukter er det slutt på. Dette er jo kjempeflott. Allikevel stiller jeg meg undrende til dette. En hund vil jo sette pris på vom, bein, matrester etc. – noe vi vil forsøke å gi litt etter litt etterhvert. Jeg ønsker jo at hunden skal være frisk, men synes det er «trist» at hunden kun får tørrfor. En kamerat av meg fikk råd av en dansk vetrinær om å slutte med ALT tørrfor på sin hund som var plaget med åpne sår på poter etc. og denne ble helt fin i løpet av to uker. Kanskje dette hadde hatt samme virkning på min hund? Har du noen erfaringer i slike situasjoner?

På forhånd takk for hjelpen!

MVH
Undrende hundeeier som vil fore riktig

Svar fra Jan Vidar Dahle

Spesialfôr for hunder med fordøyelsesproblemer kan virke fordi de inneholder for eksempel probiotika og/eller prebiotika. Førstnevnte er snille bakterier. I følge Norsk legemiddelhåndbok (s.98-99) er derimot effekten ennå dårlig dokumentert. Prebiotika er fiber som de snille tarmbakteriene stimuleres av. Særlig brukes et fiber som heter fruktooligosakkarid (FOS) i spesialfôr. Fôrmerker som Eagel, Eukanuba og Friskies bruker til og med FOS i sine normalfôr.

Dersom jeg opplever problemer med egne hunder, tilsvarende de du har, så sparer jeg meg pengene til spesielfôr, og bruker heller et kosttilskudd som inneholder fordøyelsesenzymer, probiotika og prebiotika. Dette tilsetter jeg hundens kjøttbaserte diett, og får altså det samme utmerkede resultatet som det du fikk. I tillegg til å gi hundene disse tilleggene eller bare ett av dem (prebiotika spesielt og/eller Culturamelk eller apotekenes «Ido-form» (melkesyrebakterier; probiotika), deler jeg maten hunden får opp i flere små måltider i steden for ett eller to små. Store måltider er ugunstig for hunder med fordøyelsesproblemer.

Problemet for de hundene jeg har erfaring med, er særlig stressdiare, ikke minst hos unghunder. Faste i ett døgn kombinert med friskt vann er alltid første steg i behandlingen, deretter ørsmå måltider cottage-cheese/fiskeboller, loff eller overkokt ris. Og så, når avføringen er stabilt fast, blander vi inn litt og litt normalfôr igjen.

Ellers har jeg en helt enkel oppskrift som også viser seg å virke i mange tilfeller: Kutt ut alt fôr bortsett fra rått kjøtt/vom. Særlig kan ensidig fôring med vôm gjøre underverker. Dette fôret har jo en opptakelighet på et helt annet nivå enn noe tørrfôr, det blir nesten ikke avføring av det, slik at tykktarmen blir skånt.

Ellers er innvollsparasitter første mistenkte ved tilfeller av fordøyelsesproblemer, i hvert fall i en kennel med mange hunder. Og da prøver vi en ormekurbehandling. Selv har jeg forresten ikke hatt løs avføring i hundegården en eneste gang på flere år, før jeg i sommer ble eier av to nye årsgamle huskier som lett får problemer med løs avføring. De reagerer rett og slett ikke likt som mine andre hunder på det samme fôret. Veterinæren min anbefalte meg å ikke la disse ungguttene få tørrfôr i det hele tatt, lite fiskemel og heller ikke ris. Dette viser at hunder er forskjellige og at ett fôr som er bra for en hund ikke trenger å være det for en annen. Ja, og så viser det at veterinærer er forskjellige de også!

Jan Vidar Dahle