Foring av setter under jakta.

Lurer på hvordan du får dine hunder til å spise nok under jakta. Har for såvidt spurt om noe tilsvarende tidligere men er like klok. Problemet er at setteren min mister matlysta når vi går på jakt. Til daglig har han bra appetitt på tørrforet han får, men etter første dagen på jakt forsvinner matlysta. Har forsøkt å blande inn hundepølse av ymse slag for å stimulere appetitten uten videre suksess. Dersom jeg bare skal jakte en dag eller to i strekk er det ikke noe problem, men etter 4 – 5 dager begynner han å ligne mer på en belsen-fange enn en hund og det bekymrer meg litt. Noen gode råd???

NB. å dra med seg masse våtfor til fjells er en lite ønskelig løsning da jeg gjerne bærer langt før jeg begynner å jakte slik at jeg kommer unna trafikken. Jeg kjører for øvrig etter dine prinsipper når jeg forer til daglig. Spiser ikke hunden med en gang får den ikke mat før ved neste korsvei. Det har jeg gjort i alle år og det fungerer bra i heimen men ikke på fjellet.

Med hilsen Ulf Boger

PS Likte det du skrev om » Tykke hunder og tynne hunder».

Svar fra Jan Vidar Dahle

Av tørrmat som virkelig stimulerer apetitten, vet jeg om frysetørket vom, produsert av Provit. Denne blandes i vann, er fettrik, lettfordøyelig og lettvint. Aberet er at frysetørka vom er kostbart. Men viss foret bare skal benyttes som tilskudd i noen uker før og under høstjakta så har du kanskje råd til det? Vom (kumage) har både utrolig høy smakelighet og svært høyt fettinnhold. Dessuten er det vel ikke noe fôr hunder nyttiggjør seg mer effektivt. Men jeg vet jo godt hvordan enkelte stående fuglehunder kan være. De er ikke bestandig like glupske. I hvert fall ikke settere. Ofte er det nødvendig å være spesielt omtenksom med tanke på hvile. Ta en fire – fem timers pause midt på dagen, fra cirka klokka elleve og fram til fire – fem på ettermiddagen. I denne tida tar også rypene siesta, noe som fører til mye støkking og dårlig fuglebehandling (presisjonen mangler). Det er nesten bestandig mest effektivt å jakte med hunden tre-fire timer om formiddagen, fra åttetida (jeg tenker nå på de første to jaktukene i september). Og deretter ei tilsvarende økt på ettermiddagen, fram til skytelyset forsvinner. Som du helt sikkert har erfart presterer hundene klart best om kvelden, siden det er da bakken er varmest i forhold til lufta, sånn at rypelukta sprer seg. Rypene trykker også bedre om kvelden, i og med at de er tunge av dagens måltider.Jeg nevner dette med hvile og jakt i to perioder, avbrutt av lang hvile, fordi uthvilte hunder spiser bedre. De jakter også bedre. Ofte trenger hunden en hvil før den er klar for å spise. Andre hunder spiser ikke etter en hvil, siden de da kan være stive og støle, og ikke føle seg vel før de får myket opp med litt strekking og løping. Prøv deg fram!

Til slutt: Hunden din er kanskje ikke vant med å arbeide like hardt som under jakta, og å spise skikkelig i tilknytning til hardt arbeid. Dersom du legger opp jakta i korte økter, sånn som beskrevet ovenfor, og også holder hunden helt i ro nær friskt vann ti minutter minst hver time, så følger du et opplegg du også kan være i stand til å følge ellers i året. Et par ganger i uka kan du la hunden gå akkurat som du ville gjort i jakta: Tre kvarters økter med pauser mellom, til sammen tre til fire timer. Deretter fôring. Da ville du brukt teknikken som hundekjørerne benytter. De trener hunden i bolker på samme måte som i løp. Skal hunden løpe fire timer, for så å spise før hvile i fire timer, ja så legger man inn dette mønsteret også på en del treningsøkter. Hunder er nemlig vanedyr, og kan «lures» til matlyst, dersom de er vant til å spise under forhold de gjenkjenner. Min beste fuglehund var pointeren Ronja. Etter at jeg gikk over til å fôre med to deler vom og en del tørrfôr på jakt, gikk hun ikke ned i vekt. Vi lå da i fjellet to måneder fra 10. september, og jakta to økter hver dag. Jeg må legge til at jeg også ga henne væske i form av kokende vann tilsatt oppmalt kjøtt, som jeg serverte lunka 2,5 desiliter i timen. Dessuten fikk hun fettrikt snaks i pausene. Hun løp mer enn ti mil dagen i seksti dager på rad, og veide det samme hele tida. Hun kom inn i en rytme, både hva gjaldt arbeid, hvile og spising og drikking. I tillegg hadde hun uvanlig god utholdenhet, takket være ekstrem jaktlyst og gode poter. Men spesielt god apetitt hadde hun ikke.

Jan Vidar