Jeg har med stor interesse lest dine refleksjoner omkring foring med tørrfor kontra våtfor. Jeg har en welsh springer spaniel tispe som nå er snart 1 år. Vi ble anbefalt tørrfor, og de første 10 månedene fikk hun kun dette (pluss litt middagsrester, men jeg hadde nesten dårlig samvittighet når jeg gav henne det) Hun har alltid vært en frisk og glad hund, men hadde svært dårlig apetitt og var tynn. Så begynte jeg og lese dine innlegg og forstod at tørrfor ikke er alt her i verden. Begynte først med rå vom, blandet 50/50 med tørrfor, noe hunden elsket. Senere kom vi over kokt slakteriavfall som er frosset i blokker.Det er også tilsatt vitaminer, slik at det ikke skal være nødvendig å gi tørrfor ved siden av. (det har også en nokså nøytral lukt, noe som ikke kan sies om vomen)
Hunen er like begeistret for dette som for vomen, og er nå i passe hold.
Hva mener du om dette foret?

Svar fra Jan Vidar Dahle

Dette høres utmerket ut. Rent teknisk brytes noen velgjørende enzymer ned ved koking, slik at kokt kjøtt gir litt svakere opptakelighet og ørlite dårligere fordøyelse – men dette er små forskjeller sammenliknet med den store forbedringen det er å gå over til naturlig mat. Rått fôr har dessuten også sine svakheter, så som at det kan være vanskelig å holde det friskt og ferskt.

Jan Vidar