Dette er egentlig et tilleggspørsmål ang dyrelever.Og litt til

Du skrev at den eneste grunnen til å ikke gi lever, er at hunden kan få løs mage. Jeg trodde det var pga av at det inneholder en eller annen vitamin…?A??.. som ikke er vannløselig og derved kunne hunden bli forgiftet?

Hvis mine hunder fikk spise ubegrenset lever, ja da kan det fort gå unna endel lever, de har mager som reagerer på svært lite.

Ellers så kan jeg skrive under på at foring av hund – det bør man legge litt «arbeid» og omtanke i. Har pelshunder som før røytet hele året – nu etter å ha gått over til «våt for». Og det å plukke opp så mye mindre etter de i luftegården. Himmelrike..

Med foringen overfører kanskje litt mennesklige tanker og følelser; Jeg synes det er litt lite volum i det de spiser. Med tanke på før – de fikk nesten en full skål med oppbløtt for – mot nu da de får 700 gr. våtfor som er adskillig mindre i volum. Føler meg fristet til å gi litt «fyllmasse» som ihelkokt pasta eller ris, men det er vel egentlig dumt, da øker jeg jo magevolumet og derved blir de mer sulten… Ja ja det skal ikke være enkelt. Men hvor lite er for lite i volum?

Man lurer på så mye! 🙂

Svar fra Jan Vidar Dahle

For lite fôr i volum er ingen problemstilling, egentlig. Men vil du gi hunden noe fiberrikt så værsegod – det er ikke sikkert hunden har vondt av litt fiber. Litt mer møkk blir det jo, litt oftere også, uten at dette nødvendigvis er negativt.

Den beste resepten overfor de hundene som er matvrak; alltid skrubbsultne trass at de får det de trenger, er å gi dem rå, kjøttfulle bein. Da har de timesvis med daglig lykke, og får dekket spisebehovet fullstending. De spiser rett og slett til de ikke har lyst på mer mat.

Spisebehovet kan være et ønske om aktivitet og utløp for naturløige instinkter. Det er ikke nødvendigvis bare ren matlyst vi har med å gjøre. Hunder som får rå ben regelmessig virker mye mer tilfredse enn hunder som ikke får det. Noe av den samme effekten ser vi i blant hos hunder som få mer fettrik kost. Fettet ser ut til å gi hundene et velvære; de ønsker ikke mer mat på ei god stund. – Men det fins jo grenser for hvor mye fett en vanlig familiehund kan få.

Jan Vidar Dahle