Hei!
Jeg forer med Norwegian polar og er veldig fornøyd med dette. Men nå har en Groendaeler tispe på 6 mnd utviklet OCD noe oppdretter mener skyldes min feilforing. Hun mener tørrfor for valp er det jeg skulle ha gitt den da kalsiummengden er for stor i det kokte kjøttforet. Jeg synes dette høres merkelig ut da det skal være et fullverdig for. Må legge til at hunden aldri var for tykk under oppvekst. Nina

Svar fra Jan Vidar Dahle

Forferdelig leit at hunden din har problemer. Følg veterinærens råd. Når det gjelder årsaker bør både oppdretter, veterinær, du og jeg være forsiktige med å tro vi kan vite dette, siden skjelettlidelser kan ha meget kompliserte og sammensatte forklaringer, og dessuten aldri helt kan løsrives fra det totale bildet (genetikk og summen av alle miljøpåvirkninger). Det eneste vi vet sikkert er at avl har mest å si. I avl av trekkhunder (alaskan husky), der kun fysisk og mental yteevne vektlegges og hvor man hele tiden er nøye med å blande inn andre sunnest mulig raser for å holde hundene nok utavlet, så forekommer praktisk talt ikke disse problemene.

Det oppdretteren til denne hunden muligens på en eller annen vag måte sikter til er enten at det er viktig at balansen mellom kalsium og fosfor skal være riktig i maten hunden får, – eller at vedkommende har hørt om hvor viktig det er å ikke overfôre valper. Og dette er gode poenger. Det denne personen derimot ikke kan være helt klar over, er at fôret du har brukt er langt, langt bedre for valper og for voksne hunder enn noe tørrfôr, og har den samme balansen mellom kalsium og fosfor som tørrforprodusentene operer med (standardene fra National Research Council, Washington DC, 1985).

Forholdet mellom kalsium og fosfor bør ligge fra 1,3 til 1 opp i 2 til 1. Forskningen er ikke entydig. Siden kjøtt nesten ikke inneholder kalsium, men relativt mye fosfor, er det viktig å balansere ved å tilsette kalsium. På den annen side er det ingen absolutt eller entydig vitenskap nøyaktig hvor mye kalsium valper og voksne hunder bør ha, bare at det skal være noe mer kalsium enn fosfor. I vanlige tørrfôr beregnet for valper er det derfor et spillerom.

Det er ikke uvanlig å finne både 0,8 prosent kalsium (for eksempel i Eukanuba Large Breed), 1,2 prosent for ProPlan Puppy og 1,5 prosent (Pedigree Junior). Felles for disse valpefôrene er at mengden fosfor står i riktig forhold til kalsiumnivået. Forholdet er forøvrig det samme i voksenfôrene, selv om vi da ser en anelse høyere andel av både kalsium og fosfor – ikke mye, men litt. Bakgrunnen er at voksne hunder helt uten videre skiller ut overskudd av kalsium i avføringen, mens valper ikke klarer dette. I tilfeller der vi snakker om meget storvokste raser risikerer valper i enkelte tilfeller da, i teorien, å få overdoser av kalsium. I praksis er det nok hellere generell overforing som er problemet. Ingen hunder bør drasse på unødvendig fett, særdeles ikke valper og ikke i noen tilfeller storvokste raser. Storvokste raser bør i regelen være nesten radmagre, etter min mening. På den annen side kan man diskutere om det holder dyrevernsmessig å i det hele tatt ale opp storvokste raser, da det å være større enn 30-35 kilo uansett er ganske håpløst for en hund. En hund over 30 kilo vil aldri kunne kvitte seg med nok overskuddsvarme ved anstrengelser og som vi vet kan de sjelden oppnå sunn og normal skjelettutvikling. Ikke lever de lenge heller og personlig har jeg ikke så stor sans for at mennesker aler opp unaturlige hunderaser bare for sitt eget selvbildes skyld.

Altså, for lite eller for mye kalsium kan føre til skjelett- og leddproblemer. Det er særlig balansen mellom kalsium og fosfor som er problemet, ikke mengden i seg selv. Mengden har også noe å si, først og fremst at den må stå i forhold til andelen fett og proteiner. Bruker du et fullverdig fôr, for eksempel hele høner, inkludert alt fra fjør til innmat, får også hunden i seg det den trenger.

Noe alt for få spør om er hvilke konsekvenser det har for en valp å måtte stappe i seg store mengder ernæringsmessig verdiløs søppel av den typen tørrfôrene for en stor del består av. Jeg tenker da på de voldsomme mengdene plantefibre, mais, korn osv. uten noen beviselig næringsverdi.

Bruksløsning (osteochondrose) er dessverre ikke uvanlig på rasehunder, og i noen tilfeller er det spekulert på om for store mengder kalsium kan være årsaken. Det vi uansett vet er at avl på for stor størrelse er en mye viktigere faktor, i likhet med andre genetiske problemer som nødvendigvis oppstår ved raseavl (innavl uten mulighet til å krysse inn andre populasjoner). Bruskløsning er en svikt i omdanningen av bruks til harde knokler som foregår når dyr og mennesker vokser. Problemet er at den myke/løse brusken forblir myk lengre enn normalt, og den blir fortykket og kan sprekke enten spontant eller ved at valpen hopper ned fra høyder eller løper med for stor fart i unnabakker. Problemet er vanligst i skulderledder, selv om albuer og haseledd også kan rammes.

Den aller viktigste faktoren for å unngå bruksløsning er å avle bare på hunder som er sunne og friske etter foreldre som også er friske, og fra kull der ingen av valpene har hatt problemet. I populasjoner der problemet er vanlig (altså i hunderaser der dette problemet er vanlig) bør strengt tatt populasjonen (rasen!) ikke videreføres eller i hvert fall krysses med sunnere populasjoner. Nest etter genetikk gjelder det at valpen ikke får vokse for raskt, noe den gjør om den «er rund og god». En valp skal ikke være «rund og god», den bør være slank, smidig og elegant, omtrent som en kenyansk langdistanseløper. Den skal ha nok fett til å ha velfungerende immunforsvar, mellom 7 og 12 prosent kroppsfett er passelig – og ingen raser, uansett hva oppdrettere sier, skal ha mer fett enn dette dersom sunnheten er viktigst. Dersom andre ting er viktigst, så som hva hundeeieren eller raseklubben synes er penest, så må man innfinne seg med helsemessige problemer. Overvekt gir nemlig ødelagt temperaturregulering og skjelettlidelser, i tillegg til et vell av andre sykdommer.

Nest etter genetikk og langsom vekst er variert og jevnlig mosjon viktigst, med dette menes å bevege seg løs i skogen hver dag. Dernest er balansen mellom kalsium og fosfor viktigst. Og helt til sist, i tilfeller der hunden blir over 40-50 kilo som voksen (stakkars hund) har selskapet Iams (de som lager Eukanuba) forskning 1) som indikerer at kalsiummengde under 1 prosent kan bidra til å redusere muligheten for bruskløsning ytterligere.

1) Iams: Recent Advances in Canine and Feline Nutrition, 2000

Vennlig hilsen
Jan Vidar Dahle