Vi har en schæfertispe på 3,5 år som alltid har dårlig matlyst, unntatt i løpetiden, da spiser hun en masse.
Vi forer med Precept tørrfor, med litt melk og kjøtt tilsetning (Topdog), men hun spiser nesten ingenting av det vi setter fram til henne. Hun burde spise ca 475 g pr. dag, og hun veier ca. 30 kg, men nå spiser hun nesten ingenting.
( De siste 3 dagene har hun nesten ikke spist i det hele tatt )
Som valp ble hun «tvangsforet» da hun ikke ville spise i det hele tatt. Hun ble kjøpt da hun var ca. 6 mnd, og for de første 3-4 dagene ville hun absolutt ikke spise. Hun måtte derfor tvangsfores. Dette pågikk i ca. 2-3 mnd før hun fant ut at det kanskje var fornuftig å spise.
Hun er den yngste av våre 3 schæfertisper og er en svært aktiv hund. Vi kan ikke se noen «feil» eller ytre skader, eller noe som skulle tilsi at hun ikke skulle spise, unntatt at hun virker veldig stresset og nervøs.
Vi har prøvd tipset om å ta matfatet vekk straks hun ikke vil spise mer, men det ser ikke ut til å virke heller. Nå viser hun ikke lenger noen interesse for matfatet i det hele tatt.
Hun drikker fremdeles vann og avføringen er fortsatt fast, og hun er fortsatt aktiv og virker sunn.
Alle gode forslag mottas med takk!!

Svar fra Jan Vidar Dahle

Kom dere til veterinær med en gang!

Deretter, vel hjemme igjen, etter at hunden er blitt nøye undersøkt og kanskje fått en injeksjon B-vitamin (som setter fart på matlysta), kan dere begynne helt fra nytt med å danne sunne og riktige fôringsvaner. Og her er det altså ikke bare den forrige eieren som har gjort feil. Dessuten trives ikke denne hunden, tror jeg, et eller annet høres galt ut.

Først til hva dere skal gi hunden: Det spiller liten rolle når det gjelder appetitten. Selvfølgelig liker hunder flest kjøtt framfor tørrfôr, og kumøkk framfor kjøtt 😉 , (hunder elsker alt som er syrnet – dette er en arv fra den gang hunden måtte ha i seg mageinnholdet i byttedyr for å holde seg sunn.) Det eneste jeg direkte vil fraråde dere er å gi hunden melk. Melk er bra kalvemat, men ikke så bra for hunder. Ellers kan dere gi tørrfôr og kjøtt, som før.

Og så til det som er feilen her. Denne hunden er altså «tvangsfôret» fordi den ikke spiste på tre, fire dager. Jeg vet ikke hva «tvangsfôring» er for noe, men det høres helt forferdelig ut, virkelig ille. Hvem er det som kan ha kommet på noe så grusomt?! Jeg mistenker at det i dette tilfellet er gjort flere andre feil. Kanskje er dietten stadig forbedret, kombinert med mat mellom måltidene, håndfôring og at hunden forstyrres og opplever usikkerhet og trussel ved matfatet.

Ulven går ofte uten mat fire-fem dager. Det er nå en gang slik hundedyrenes fordøyelsessystem er laget. De tåler å gå lenge uten mat, for så å spise mange kilo på en gang. I sommer har jeg foret mine egne hunder annenhver dag, siden fôret de får her består av kjøtt, knokler og fett, og derfor er noe mer fullverdig enn vanlig tørrfôr – samtidig som hundene ikke har vært trent så hardt. Etter at aktivitetsnivået økte, sist i juni, gikk vi over til daglig fôring. Når snøen kommer, og sledehundene trenes meget hardt 25 timer i uka, får de minst tre måltider dagen. Derfor må disse hundene ha god appetitt, og det er noe vi lærer dem, selv om individuelle forskjeller forekommer.

God appetitt kommer av at hunden bare får mat den spiser med en gang. Hvis hunden ikke kaster seg over maten, så løftes skåla opp og hunden får en ny sjanse om ett døgn. Ingen mat utenom dette! Jeg gir ikke hundene mine 10 sekunder til å begynne å spise. Hvis de ikke er oppe i skåla i det den er på gulvet (eller i det du sier «værsegod» hvis hunden må sitte først), så tar jeg en pose rundt skåla og setter den i kjøleskapet. Hvis hunden begynner å spise, men løfter opp snuten etter noen sekunder, så går jeg vennlig og rolig bort og løfter opp skåla: Ny sjanse om ett døgn!

Begynn denne teknikken med små porsjoner. Og altså ikke så mye som en brødsmule utenom det daglige måltidet. Siden hunden har blitt feillært at spising er farlig, det er det denne hunden har lært, så kan det lønne seg å begynne dens nye liv med et nytt type fôr, eller ved å ha litt eddik eller surmelk i fôret, for å få fram den surheten de fleste hunder er villige til å dø for. Men dette er ikke avgjørende. Og pass på å ikke stå over den når den spiser. Ikke stirr eller virke truende på andre måter. Kanskje bør den i huset som har best kontakt med hunden gi maten – kvinner eller barn er ofte ikke så skumle som menn for en hund som er utsatt for sjokk. Og ikke bry dere om den ikke spiser de første døgnene. Hvis den har friskt vann tilgjengelig, og den er undersøkt og funnet frisk av veterinær (!), så kan den altså gå uten mat i fire, fem døgn. Ja, og i seks døgn også. For ikke å snakke om i 120 døgn, som er det lengste grønlandshunder i forsøk er holdt uten mat. Da ble hundene helt friske etter en uke med fri spising. Et grusomt eksperiment, men som illustrerer at dette er hunder, og at de tåler å gå uten mat en stund.

I tillegg må dere ikke glømme at hunden trenger aktivisering, turer, omsorg, uforstyrret hvile og søvn. Og prøv aldri mer å lokke eller tvinge en hund til å spise, vær så snill. Den får spiseforstyrrelser av det, og er tvangen kraftig nok så kan dere virkelig ødelegge hundens liv.

Lykke til!

Jan Vidar Dahle