Heisann. Dette er andre gangen jeg henvender meg til spalten din, men denne gangen er det ikke fordi jeg har spørsmål. Jeg ønsker bare å gi uttrykk for takknemlighet over alt jeg har lært ved å lese denne spalten og boken din, samt at jeg også har pratet med andre hundetrenere som har samme ideologi som deg.
Jeg har en shetland sheepdog som nå er ni og en halv måned. Vi har aldri brukt fysisk avstraffelse (kan for øvrig aldri få meg til det overfor noe levende vesen!) på han, vi har vel knapt hevet stemmen til han heller (det er forskjell på å heve stemmen og å være bestemt i stemmen). Likevel har vi verdens snilleste og lydigste hund. Han vet betydningen av ordet nei, og han skjønner også hva jeg mener når jeg bare kremter til han. Jeg har prøvd meg litt fram med tonefallet, og selv om jeg bare visker for eksempel legg deg ned, så legger han seg som den største selvfølge. Det er altså helt unødvendig å være hard i stemmen. Jeg har faktisk opplevd at dersom jeg er litt for hard i tonefallet likevel, så ser han bare dumt på meg, men dersom jeg senker toneleiet lystrer han med èn gang. Det er litt morsomt.
Det har vært noe vanskelig å få han til å gå pent i bånd, da mener jeg på vanlige turer. Jeg trener litt lydighet med han, og han går som en prest ved foten da, både med og uten line, men på vanlige turer, når vi ikke skal trene, har han enda tendens til å dra i båndet. Han blir så utrolig ivrig på alle nye inntrykk og lukter. Her har jeg nok gjort en mengde feil, men jeg begynner å lære nå. Vi kommer akkurat fra en liten spasertur nå, og nå endelig – ser det ut til at jeg har skjønt det. Hver gang han dro i båndet stoppet vi, og der sto jeg til han slakket i båndet og så på meg. Hadde ikke godbit med meg, så jeg måtte bruke stemmen, men han fikk altså ros når han slakket i båndet. Det gikk ikke så lang tid før han selv stoppet opp når han strammet i båndet, så opp på meg og gikk i slakt bånd videre helt til han ble litt for ivrig igjen, og samme leksa på nytt. Men på slutten av turen gikk han helt fint! Det krever jo tålmodighet å holde på slik, men det er ingen tvil om at det hjelper. Og jeg har en lykkelig og harmonisk hund som stresser svært lite, til tross for at han er i puberteten nå!
Han har jo hatt perioder med stressing, men det har gått fort over når han er blitt roet ned, eller blitt aktivisert, alt etter som.
Da jeg skrev til deg sist var han begynt å bjeffe på folk som gikk forbi på veien. Vi hadde begynt å ha han i bånd ute. Du rådet oss til å ha han løs ute, og at vi var sammen med han. Vi fulgte dette rådet, og jeg kan ikke si annet enn at det hjalp. Han bjeffet ikke så mye lenger, og nå bjeffer han kun hvis det er noen ukjente som nærmer seg territoriet hans, men det er vel naturlig? Vi gjør iallfall ikke noe nummer ut av det.
Vi har forresten en nabohund, en stor forsther, som gjorde et utfall mot han da han var veldig liten. Denne hunden bjeffer han som en gal mot når han går forbi, og har også tendens til å bjeffe mot andre store hunder og dyr, for eksempel hester (generalisering?). Akkurat dette er jeg usikker på hvordan vi skal håndtere, men vi skal snart på sommerkurs hos en av dine tidligere elever, så jeg antar at vi får gode råd da.
I alle fall; tusen takk for all hjelp du har gitt meg/oss gjennom denne spalten. Jeg har, som sagt, lært masse, og vil fortsette å kjøre i samme spor.
Med vennlig hilsen Elin