Hei!

Vi har en Newfoundlander på 10 mndr. Når jeg skal ut å gå en liten tur med han biter han i båndet HELE tiden, så turen blir ikke lang. Han knurrer når jeg prøver å si slipp. Jeg blir aldri sint og prøver å heller overse denne «feilen», hvis han slipper får han ros og godbiter, men han er straks igang igjen etter få sekunder. Det jeg ikke skjønner er at han ikke er slik når mannen min går tur med han. Da går han som en gud i båndet. Men nå er mannen min mye hardere i å «ta» han når han gjør feil. (Klyping som jeg absolutt ikke har noe til overs for)(Og han setter seg oppå hunden hvis han biter) Jeg får meg ikke til det. Kan du si meg hva jeg gjør feil?

Vennlig hilsen
Cathrine

Svar fra Turid Rugaas

Denne typen forskjellsbehandling er veldig uheldig, for å si det mildt, og vil nødvendigvis føre til problemer eterhvert.

Dere gjør feil begge to, – mannen din skremmer hunden med sine straffe-metoder og vil gjøre ham usikker. Konsekvensen blir at hunden er så redd for mannen din at han ikke yør å gjøre noe, og vil etterhvert bli passiv og frustrert, og det kan ende opp med ganske store atferdsproblemer etterhvert. Fordi hunden blir så frustrert og redd av hans behandling, så tør han ikke forsvare seg mot mannen din, men han tør overfor deg, som han ikke er så redd for. Og takk for det…

Det er enda godt at han har en i familien han ikke er redd for…

Feilen du gjør er at du faktisk belønner hunden for å bite i bandet. Ved å rose og gi godbit når han slipper bandet, så lærer hunden at han skal bite i bandet først og så slippe, for da kommer belønningen. Det er helt riktig at du overser feilen, men skal du belønne for det som er riktig, må det gå 5 sekunder mellom galt og riktig for at hunden ikke skal baklengs-kjede.

Den aller største feilen gjør dere egentlig begge to, for en hund som begynner å bite i bandet sitt gjør det nesten alltid fordi turen er for lang, eller treningen for lang eller for mye. Det viser hundens frustrasjon – og er et typisk symptom på stress og frustrasjon for noe.

Skal dere gjøre noe med dette, så må dere med stor sannsynlighet gjøre turene små og HYGGELIGE, med andre ord må din mann ta seg sammen. Unge hunder av store tunge raser må dere være forsiktige med når det gjelder fysisk trening, den skal gå veldig gradvis så hunden får tid på seg til¨å utvikle det som trengs for å tåle turgåing.

Det neste dere må gjøre er å sette dere ned og diskutere hva dere egentlig gjør med hunden deres. Det den gjør er å vise så tydelig frustrasjon over turgåing at det burde få dere til å tenke dere om. En hund skal ikke være redd for å gå tur !

Mitt forslag blir at du tar over all turgåing så hunden slipper å bli redd, men du går ned til små-små turer, på kanskje 10-12 minutter, og kan heller øke litt etterhvert som han slapper av. Gå på steder hvor han kan være litt løs. Bruk en periode lenke – de er ikke gode å bite i, så da pleier de å slutte helt av seg selv. Du må likevel gå mindre turer, slutte å belønne feil, og mannen din må slutte med aggresjonene sine. Når hunden ikke kan vise frustrasjonene sine ved å bite i bandet, så kan det oppstå andre pg kanskje verre atferds-problemer enn å bite i bandet.

Bitingen i bandet er bare et stmptom for at noe ikke er som det skal, og det bør dere ta alborlig.

Turid Rugaas