Forstyrrelse som belønning

Hei!
Jeg har en hund som er sterkt miljøberørt av andre hunder. Vi trener bruks og lydighet, og har såvidt konkurrert litt. «Typisk nok» er hun en fantastisk hund å trene med når vi er alene, ok med noen andre hunder, men veldig forstyrret i settinger med mange hunder (for eksempel fellestrening og konkurranser). Jeg har selvsagt jobbet gradvis med å øke forstyrrelsene, samt å trene ro i settinger med mange hunder, men synes ikke jeg kommer videre med problemet vårt. Når hun er «offline» er det vanskelig å få belønnet henne både med leke og godbit, hun vil bare stirre på de andre hundene, og «den gode følelsen» er borte. Har prøvd å bygge opp belønning som når inn i denne situasjonen, men ikke lyktes. Hun får aldri hilse på tilfeldige hunder vi møter, men har noen hunde-kompiser som vi er på tur med utenfor treningssetting. Hun har altså ikke erfaring i å få hilse på alt og alle, men er heller ikke totalt ”utsultet” på kontakt med andre hunder. Hennes forhold til andre hunder er så vidt jeg kan forstå ikke fryktbasert (ingen negative erfaringer), bare en enorm iver / stress / lyst til å hilse og sprette rundt med dem.
Nylig kom jeg på det at ettersom den eneste belønningen hunden min ønsker er de andre hundene, så kanskje jeg kan bruke dette som belønning? Å på et vis få snudd det dit at dersom hun fokuserer på meg en viss tid, så skal hun få hilse på eller leke med andre hunder? Evt etter hvert godta en annen belønning i stedet?
Det jeg lurer på er altså om du har noen praktisk erfaring i bruk av slik belønning? Jeg ser for meg at det er et par utfordringer, for eksempel hvordan man skal få belønnet på en måte som er ok både for min hund og ”belønningshunden”. Man kan tross alt ikke ”kaste henne på” den andre hunden som om den var en ball… Lurer også på hvilken ”risiko” jeg tar dersom dette ikke fungerer? Ser for meg at jeg kan risikere å skru opp stresset og forventningen til nye høyder, dersom jeg mislykkes. Håper på noen innspill før jeg evt prøver ut!

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Nå kommer et svar, selv om det tok lang tid og du muligens har funnet en løsning.
Jeg vil ikke anbefale denne belønningsformen. Teoretisk skal det kunne fungere, men rent praktisk ser jeg ikke dette som noe alternativ. Selv har jeg ikke prøvd og kommer garantert ikke til å prøve.

Jeg er ganske sikker på at du vil ha mye mer igjen for å lære hunden til å ikke bry seg om de andre hudene ved hjelp av godbiter som belønning. På sikt vil det være en stor fordel at kan slutte å tenke på andre hunder som en forstyrrelse.

Det som er viktig å vite før du begynner er om dette har noe med usikkerhet å gjøre, eller om det kun er pur glede. Husk at alle voksne hunder vil ha en viss grad av usikkerhet når de møter fremmede hunder. De vet at alle møter har en mulighet for konflikt i seg. Jeg godtar aldri når hundeeiere sier at hunden ikke er usikker i møte emd fremmede hunder, jeg må se det selv.
Dersom noe av årsaken er usikkerhet, bør hun få møte og være sammen med fremmede hunder løs. Dette bør gjøres inntil usikkerheten ikke er en del av årsaken. Husk også at sosial omgang må vedlikeholdes, ellers er det store muligheter for at usikkerheten kommer snikendes tilbake.

Så var det selve treningen i forbindelse med andre hunder. Du, sier at du har gjort dette gradvis, men at det ikke fungerer. Det kan være at det er et vanskelig tilfelle, at du ikke har utført det gradvise på en god måte eller at det er usikkerhet. Usikkerhet kan lett forsterkes i vanlige treningssituajoner fordi hunden må ha for stort fokus på treningen og dermed mister kontroll på de andre hudene.

Det som er viktig å huske på når du skal trene med gradvis tilvenning er at det er dette du skal trene på og ikke på vanlige øvelser. De skal du trene når hunden ikke lengre blir forstyrret.

Du skal starte med forstyrrelser som ikke er for stor. Det betyr at du må tilpasse treningssituasjonen til din hund. Du må tenke på antall hunder, hvilke hunder, hundenes aktivitetsnivå og avstand til hundene. Din hund skal være interessert i dem, men ikke mer enn at du enkelt kan få kontakt med den. Det som du i første omgang skal belønne er kun øyekontakt. Den raskeste fremgangsmetoden vil mest sannsynlig være å be om kontakt og belønne straks hunden reagerer med å snu seg mot deg. Belønn igjen straks godbiten er spist opp. Bruk klikker som et belønningssignal (sekundærforsterker). Fortsett med dette tre fire ganger før du kun står passiv og venter på at hunden frivillig skal ta øyekontakt. Nå begynner hunden å spørre om å få jobbe og du skal gradvis øke kriteriene ved at hunden skal gravis holde øyekontaktgen lengre, du skal begynne å bevege deg bakover og hunden skal følge etter og du skal ta små pauser. Pausene er viktig fordi når dere ikke trener får du se hvor stor hundens interesse nå er for de andre hundene. Dersom den kun følger med på dem og du må be den om kontakt når du skal starte å trene igjen, har du ikke hatt fremgang og du må justere ned forstyrrelsene. Vanligvis øke avstanden.
Du skal trene på denne avstanden og med samme forstyrrelser inntil de ikke lengre er noen forstyrrelse for din hund og du kan trene som du vil. Da først skal du øke vanskelighetsgraden, enten ved å minske avstanden eller øke forstyrrelsen fra hundene.

Dersom du legger mye arbeid ned i denne første delen og ikke går videre før alt fungerer hundre prosent, vil den videre framgangen kunne gå meget fort. Dersom du går for fort fram, vil du ganske sikkert før eller siden måtte ta mange skritt tilbake og begynne på nytt.
Det som du og hunden må ha av forkunnskaper er at hunden frivillig tar øyekontakt og at du er flink til å belønne dette.

Husk at når du driver med gradvis tilvenning er det dette du skal gjøre og ikke drive lydighetstrening og lignende. Det kan du begynne med når hunden ikke lengre blir forstyrret og at du ikke skal gjøre det vanskligere før hunden ikke blir forstyrret på nåværende trinn. Lykke til.

Hilsen
Arne Aarrestad
www.siddishundeskole.com