Takk for raskt svar! Problemene jeg har med hundens forsvarslyst er at han gjør utfall, både mot mennesker og andre hunder. Når det gjelder mennesker, reagerer han på gamle og psykisk utviklingshemmede.Dette skjer når personen(e) kommer rett mot oss, og det ellers ikke er noen annen trafikk. Det skjer for eksempel ikke når vi er i byen. Hunden opplever antagelig noe truende i forbindelse med holdningen eller blikket til personene (så selvfølgelig er det usikkerhet som utløser adferden). Ved en anledning gjorde han utfall mot en mann vi traff i skogen. Da var han ikke koblet, og hunden kunne lett ha flyktet fra situasjonen. Mannen kom ikke imot oss, hunden oppøkte situasjonen.
Når det gjelder andre hunder gjør han utfall når han ikke får fullført sine hilsningsritualer, og som regel når hunder går rett forbi ham. Når vi er på trening (med vår flokk) starter han ikke bråk, men han svarer så snart det er den minste antydning til noe knuffing, uansett mellom hvem.

Så til slutt et nytt spørsmål. Har du noen erfaring med at Border Collie`n er mer vár på kroppsspråk/signaler enn andre raser? Har nemlig sett noen av de samme reaksjonene mot eldre mennesker hos min venninnes 5mnd. gamle BC valp som min BC har. Kan nevne at min med sikkerhet ikke har påvirket den lille.

Svar fra Morten Egtvedt

Jeg kjenner ikke så veldig godt til border colliene, men for noen av de vi kjenner er det riktig at de er veldig signalvare. Jeg skulle gjerne sett denne hunden, men umiddelbart høres det ut som han rett og slett ikke har fått tilstrekkelig miljøtrening og sosialisering. Du vet kanskje selv om han i tillegg har hatt noen spesielt uheldige episoder som har bidratt til problemet…? Det hadde også vært interessant å vite hva du har gjort i disse situasjonene det er snakk om. Det er også standard prosedyre å undersøke hunden hos dyrlegen når den oppfører seg litt «rart». Ofte ligger det medisinske årsaker til grunn for adferden. Man bør ihvertfall utelukke dette før man begynner annen trening. Så ta en tur til dyrlegen å få en fullsjekk av hunden. Deretter kan du kanskje se på treningsopplegget jeg beskriver nedenfor. Det har vi brukt med hell på flere lignende tilfeller.

Det første jeg starter med er å lære hunden å assosiere noe positivt med synet av møtende personer (omtrent samme framgangsmåte kan også benyttes ovenfor andre hunder, bare litt mer gradvis). Jeg bruker klikkeren til dette da jeg finner at det går mye raskere. Lær hunden først at klikk = godbit. (Du kan eventuelt rose og gi godbit i stedet hvis du er mer komfortabel med det, men det tar lengre tid). Når hunden reagerer på klikket med å snu seg mot deg med godbit i blikket kan du begynne den virkelige treningen. (Les gjerne boka «Klikkertrening for din hund» for å få et innblikk i denne treningen).

Trinn 1 er å klikke og belønne idet hunden fester blikket på personer som kommer imot. Gjenta dette så ofte som mulig, både når det kommer vanlige personer, gamle folk, og utviklingshemmede (hvis du har sjansen til det). Ha med deg klikker og godbiter når du går på tur og benytt hver anledning til å klikke akkurat idet du ser at hunden får øye på personer som kommer imot. Mens denne innledende treningen pågår skal du også vøære veldig nøye med at hunden ikke får sjansen til å gjenta utfallene sine, mao. må du ikke gå så nær andre folk at det skjer (gå i en bue eller lignende).

Når du har gjentatt trinn 1 mange nok ganger kan du prøve neste steg. Når hunden ser personen (og forventer seg et klikk) venter du litt med å klikke. Da vil veldig ofte hunden snu seg mot deg i stedet for å spørre om du ikke skal klikke snart. DA klikker du og gir hunden godbiten. Gjenta dette noen ganger (gå gjerne litt fram og tilbake mellom trinn 1 og 2 på dette stadiet). Etterhvert vil du se at synet av andre personer blir et signal til hunden om at den skal se på deg for å få belønningen sin. Du klikker hver gang (hvertfall i starten) hunden ser på deg når det komme personer imot.

Trinn 3 blir å holde igjen klikket enda litt lenger slik at hunden må passere personen (uten å bråke) før du klikker og belønner. Gjør dette også på vanlige folk som hunden normalt ikke er redd for. Da er det større sjanse for at det fungerer på eldre folk også.

Det metoden jeg her beskrev er grei å bruke i det daglige når du ikke har kontroll over personene som kommer imot. Du kan selv passe på å holde en avstand som hunden takler, og gå nærmere etterhvert som hunden blir sikrere i situasjonen. Det vi ofte ser er at selvtilliten til hunden vokser mange hakk når den bare er sikker på at den mestrer situasjonen. «Ikke noe problem med møtende folk – jeg bare går og ser på far mens personen går forbi!».

I tillegg kan du også kjøre «organisert hilsetrening» med figuranter som hjelper deg. Start med at figurantene sitter på huk med ansiktet vendt bort. Når hunden går bort og hilser får den en godbit av personen. Etterhvert kan figurantene også stå oppreist med ansiktet vendt bort. Deretter kan de stå oppreist og se ned på hunden. Lær hunden at den kan få en godbit av personene selv om de gradvis blir mer «truende». Hvis du kjører denne treningen enda lenger kan figurantene etterhvert komme joggende mot hunden, bøye seg over den osv. (hunden får fortsatt godbiten hver gang), men det er viktig at hvert nye steg ikke blir for skummelt for hunden – da virker treningen mot sin hensikt. Slik hilsetrening er veldig fin sosialisering for hunden.

Brukstrening (spesielt rundering) vil nok også ha en fin lignende effekt så lenge figurantene er flinke til å avpasse kroppsspråket sitt (være rolige) i starten av treningen.

Dette var bare noen forslag som du kanskje kan prøve på egen hånd. Det krever av man legger ned litt tid i treningen for å få bedring, men det skjer jo ikke noe verre enn at man lærer noe på veien.
Når det gjelder kjemisk kastrering som vi snakket om i forrige svar, vil nok det sannsynligvis ikke hjelpe mot usikkerheten mot mennesker, men det kan kanskje gjøre han litt enklere å ha med å gjøre i forhold til andre hunder. Det skader ikke å prøve for å se virkningen. Lykke til med treningen!

Morten Egtvedt