Vi har en 4 år gammel cavaliertispe, som jeg har prøvd å parre på 4 løpetider, uten at hun har fått valper. Denne gangen fikk hun livmorbetennelse, og går fortsatt på antibiotika, så nå tror jeg ikke jeg vil prøve flere ganger. Jeg hadde planlagt å beholde en valp, som jeg ville med tiden trene agility med. Min datter på 14 år går klasse 1 agility med hun jeg har, og jeg vil også gjerne begynne med det, i stedet for bare å være sjåfør. Jeg har vinglet litt fram og tilbake med om jeg vil kjøpe en valp eller prøve å få en tispevalp på for fra en oppdretter som jeg har god kontakt med. Oppdretteren skal da ha 2 kull på henne før jeg overtar hunden selv. Cavalierene er veldig omgjengelige og har lett for å omstille seg og finne seg til rette rundt omkring. Bare de finner et ledig fang så virker de helt fornøyde med tilværelsen. Vi passer av og til litt hunder for hverandre, og de slår seg alltid veldig fort til ro. Jeg har inntykk av at rasen skiller seg positivt ut når det gjelder akkurat dette. Mener du at dette er en dårlig løsning for hunden, som den kan ta skade av?

Hilsen Venche

Svar fra Turid Rugaas

Jeg har aldri hørt om noen som har blitt fornøyd med å være forvert for oppdretter. Det blir altfor lett konflikter ut av det, og jeg anbefaler det absolutt ikke. Oppdretter vil ha dem på utstilling, og det passer ofte ikke inn med forvertens planer, valpekullene har en heller ingen kontroll over.

For å være ærlig, så synes jeg ikke du bør.