Kan du si meg – hvordan fikk folk «orden» på hunden sine før i tiden ? 🙂
De hadde jo hverken bur eller andre «praktiske» duppeditter som f.eks. fjernstyrt halsband med sitronduft osv.osv.
Virker på meg som om hundehold før var sunner enn dagens på mange områder – hva synes du – har vi gjort fremskritt i måten vi trener/dresserer hunden våre eller burde vi titte litt mere på de gammeldagse måtene – med unntak av bruk av vold – det var helt på jordet og er det fremdeles!
Før og nåtid
Svar fra Turid Rugaas
Jeg er vokst opp på den tiden da hundene ikke gikk på kurs eller lærte noe i det hele tatt – og det var aldri problemer. De tok seg en tur og gikk hjem igjen. Vi ungene visste hvilke hunder som ikke likte unger, og da lot vi den være, mens andre likte å være med oss – en stund. Folk hadde ikke «orden» på hundene sine fordi de ikke trengte det. Hundene holdt orden på seg selv. de var en del av samfunnet.
Så kom etterkrigstiden og noen hadde forsett seg på de overdisiplinerte tyske militærhundene og syntes det var svære greier. De fleste hundeklubber ble startet etter siste verdenskrig, med de hundene, hundetypene osv som grunnlag. Denne treningen, disse kursene med mil.itært tilsnitt (minst) ble standarden for kurs og trening. Og så begynte problemene. Etterhvert fikk vi utagerende hunder, hundeslagsmål, dressering og disiplinering. Vi likte ikke militærmakten når det gjaldt oss selv, men det var visst veldig bra når det gjaldt hunder.
Disse problemene har økt i omfang og styrke – og jeg har sett det skje gradvis de siste 50 årene. Og så ille som det er i dag har det aldri vært. Vi bruker mere tid på disiplin og «lederskap» og kurs og kontroll enn noensinne. Og verre har vel hunder aldri hatt det. Og flere problemer har vi aldri hatt.
Vi har mistet evnen til å leve sammen med hundene og ta det som et naturlig forhold. Jeg savner ofte den tiden – for ikke såååå veldig lenge siden – da hunder var hunder og folk var folk, og ingen hadde hørt om ordet lederskap engang.
Jeg holder på å jobbe med noe vi kaller «utforskning» og beriket miljø – for å lære hunder å være nysgjerrige og utforskende, som hunder skal være, og lære eierne å la hundene få lov til å utforske. Og det triste og helt patetiske er at vi trenger å LÆRE det ! Og det viser seg like vanskelig i alle de kursene jeg har hatt de siste par årene.
Vi kan ikke ha hunder så mye løs som vi kunne for 50-60 år siden, men vi må kompensere, og prøve å gjøre livet så naturlig som mulig for hundene våre. Jeg er nesten stemt for å bannlyse alle kurs, selv om jeg vet det er helt urealistisk i dag. Men det var faktisk der problemene startet – og fortsetter.
Turid Rugaas