Hei Arne
Min border collie Jack, på 2.5 år, har vært skuddredd siden han var ca 1 år. Dette startet etter en stor sprengning i nærheten av oss. Senere har de anlagt skytebane like ved her vi bor.
Når Jack blir redd, legger han seg helt flatt og nekter å gå videre (om vi er på tur). Har noen ganger klart å fått ham til å gå, men bare om vi snur og går hjemover igjen.
I det siste har dette med å legge seg flatt, blitt vanligere. Og nå også uten skudd eller andre påviselige ting/ lyder.
Han er også blitt mer «skvetten» som av ei grein, en skygge el.l.
Lurer på hva dette kan skyldes. Han virker ikke syk, og han spiser godt. Aktivitetslysten er stor, og når vi er sammen med andre hunder på friområder, så går det velig greit. Da har han aldri lagt seg ned.
Har du noen erfaring med slikt? Og har du noen tips om hvordan jeg kan gå frem?
Hilsen Hilde & Jack

Svar fra Arne Aarrestad

Hei Hilde

Redsel er ganske vanlig i forbindelse med problematferd. Det er også mange hunder som er skuddredde, men som ikke blir redd andre lyder. For enkelte går det dessverre som med din hund, den blir gradvis mer redd og det overføres til stadig nye lyder. Når redsel er etablert vil den enten reduseres (desensitisering) eller den vil øke (sensitisering). Når hunden først er blitt redd noe, vil redselen vanligvis øke dersom vi ikke setter inn tiltak som har en positiv effekt. Redsel medfører en reaksjon i hunden som eier ofte oppfatter som en uønsket atferd. Dette kan være bjeffing, utagering, ville springe bort m.m. og en naturlig reaksjon på en del av disse atferder er å kjefte m.m.. Det er heldigvis ikke mulig å fjerne redsel med bruk av kjefting og lignende, den vil bare øke, selv om symptomet, den uønskete atferden skulle forsvinne. Dersom vi ikke gjør noe, vil også redselen vanligvis øke og det er fremdeles snakk om redsel som er etablert. Det at hunden din legger seg ned når den blir redd en ganske vanlig og du skal da ikke presse den til å gå videre. At hunden ikke reagerer når den er sammen med andre hunder er også vanlig. Den vil da være så fokusert på hunden at den ikke registrerer lydene. Den vil da heller ikke lære noe i forhold til lydene.
Når vi skal redusere redsel er det to metoder som brukes og det er gradvis tilvenning og motbetinging.
Gradvis tilvenning betyr at du utsetter hunden for litt lyd slik at den blir litt redd, men ikke mer enn at den forholdsvis fort blir trygg. Når hunden ikke lengre reagerer på lyden kan du minske avstanden eller øke lyden slik at hunden igjen reagerer litt, men blir fort trygg. Slik kan du fortsette inntil hunden ikke lengre reagerer på lyden. Problemer her er dersom du går for fort fram eller/og har for lange treningsøkter, da vil redselen mest sannsynlig øke. Du skal ikke gjøre alt på en gang.
Motbetinging betyr at du skal tilføre noe positivt som hunden skal assosiere med det som er farlig, i ditt tilfelle skumle lyder. Dette blir også en form for gradvis tilvenning, men du kan ofte starte med en høyere lyd, eller det er enklere å komme i gang med treningen dersom hunden plutselig blir skremt. Fremgangsmåten blir at hver gang hunden hører lyden får den en godbit. Dette må gjøres ved at du bruker en belønningslyd, enten et ord for eksempel ”bra” eller en klikker. Hunden hører lyden, du sier bra og gir en godbit. Dette medfører at hunden gradvis vil lære at lyden betyr godbit og etter hvert vil den forvente belønning hver gang den hører lyden. Da skal redselen være fjernet i den situasjonen. Nå må du gradvis redusere på og fjerne belønningen og dersom hunden kan forholde seg til lyden uten belønning og uten å bli redd er du klar til å minske avstanden eller øke volumet på lyden. Siden må du trene i andre situasjoner og med andre skumle lyder. Problemer her er de samme som for gradvis tilvenning og i tillegg dersom hunden blir så fokusert på belønningen at du ikke får en assosiasjon mellom denne og lyden, da er det faktisk mulig at redselen kan øke.
I praksis medfører dette at du skal sette opp en liste over alt hunden reagerer på med redsel og du skal starte med å trene på det som er minst skummelt. Når det ikke lengre er skummelt, skal du starte treningen på neste lyd, den som nå er minst skummel.
Når du er ute og går tur har du ikke kontroll over lydene og det er ikke alltid du vet hva som skremmer hunden, dette gjør det selvfølgelig vanskelig og det er umulig å få til en maks effektiv trening hele tiden. Det som du skal bestemme deg for er at hunden aldri skal være utrygg ute og hver gang den blir redd, skal du starte med å trene bort redselen. Dersom du har mistanke om at hunden er det minste usikker når dere er på tur, skal du stoppe opp og la hunden enten bare få slappe av og selv finne ut at det ikke er noen farer i nærheten, du kan trene litt øyekontakt eller bare kaste noen godbiter på bakken. Du skal ikke gå videre før du er sikker på at hunden ikke lengre er redd.
Blir den skremt skal du gjøre en av tre ting. 1. Blir den bare litt skremt kan du gjøre som over. 2. Blir den mer skremt skal du straks begynne å trene motbetinging, det vil si at du skal belønne hver gang det skumle forekommer og du skal fortsette inntil hunden er rolig og ikke lengre redd. 3. Om hunden blir skikkelig skremt, må du øke avstanden til det som skremte den og på god avstand skal du begynne å trene inntil hunden igjen er rolig og ikke redd. Treningen avsluttes når hunden kan forholde seg rolig når du ikke bruker godbiter.
Dersom hunden skulle bli skremt når dere er inn, skal du gjøre det samme.
Dette med redsel kan være meget vanskelig og det er enkelt å få en økning i redselen. Det beste du kan gjøre er å ta kontakt med en atferdsterapeut og lignende som kan gi deg god praktisk hjelp. Det er ikke alltid enkelt å så når hunden er litt redd og det er heller ikke alltid enkelt å si når den ikke er redd.
Lykke til

Hilsen
Arne