Hei,
har en riesenvalp på 4 mån. med mye go’,
som jeg vil bruke til trekk bl.a.(ikke prof.)og vil gøre treningen så riktig anpasset som mulig.
Hva skal jeg tenke på i de ulike fasene, hva bør trenes/ikke trenes, når?
Kort sagt, hvordan skulle du legge opp treningen fra valp til voksen hund, for å få en trekkvillig turkamrat?
Hilsen Nina
Flott at du ønsker å la hunden din få boltre seg i selen! Snørekjøring og andre former for hundekjøring er perfekt tilpasset snø og vinter. Jeg syns også det er spesielt bra at du allerede nå vet at hunden blir bedre om den læres opp allerede som valp.
Allerede nå kan du få tak i en justerbar valpesele (bestilles for eksempel fra Seleverkstedet, sel-g@online.no). Ta selen på hunden så ofte du orker, gjerne daglig om du vil. Fest kobbelet i baklina og oppmuntre hunden til å trekke framover. Bruk allerede nå de riktige kommandoordene. Du kan lære hunden at «ståååå!» betyr at du bremser ned og stanser, «draaa» betyr å starte å trekke, «høøyyy» betyr å svinge til høyre og «vennn!» venstre.
Opplæringen følger de samme prinsippene som all annen læring. Korte, hyppige økter der hundeeieren er rolig og vennlig og oppgavene hunden skal løse overkommelige. Først får hunden kjenne hvor artig det er å gå korte turer i sele, deretter forsterkes/belønnes den oppførselen du ønsker å få fram – og så gis forsterkningen samtidig med et kommandoord. Enklere sagt: Går hunden til høyre så sier du «høøyyy» og belønner for eksempel med en godlyd og kanskje en godbit. En klikker av den typen som selges her hos canis.no er perfekt til formålet. (Pass samtidig på å få med deg en god bok om klikketrening.)
Når valpen nærmer seg åtte måneder kan du venne den til korte, langsomme sykkelturer. Da kan valpen løpe enten på siden, eller aller best, foran sykkelen (med snørekjørerline fra sykkelen og fram til selen). Ikke alle unghunder liker å gå foran, så å løpe på siden av sykkelen passer ofte bedre. En hund som er syklet en del med tar uten videre dette med snørekjøring og trekking av pulk og slede. Kommandoene er også utmerket å trene med sykkel.
Trekkviljen stimuleres ved at du alltid gir deg før hunden selv ønsker det. Klips over fra selen til halsbåndet i tide. Du må holde hunden tilbake så å si bestandig. Bare gradvis kan distanser, varighet og fart økes. Med valper og unghunder holder vi stort sett all trening nede på gangfart eller lett og rolige joggetempo. Vi unngår alltid monotone løyper. Å suse rundt ei lysløype eller på en annen slags bane er ingen god ide, i hvert fall ikke mange ganger. Mye bedre er det å utforske smale skogsstier og spennende, ukjent terreng.
Sett pris på din hunds glede over å være i naturen sammen med deg. Det er det viktigste. Om hunden ikke virker spesielt flink er noe du ikke trenger å tenke på. Det sentrale er at unghunden venner seg til at du forsøker å lære den noe, og venner seg til at aktiviteter sammen med deg hører til livets høydepunkter. Gjennom arbeidsglede legger du grunnlaget for å få en god kjørehund senere, når den som toåring endelig skal få lange ut for fullt og vise hvor sterk og utholdende den er.
Allerede som ettåring kan hunden få en passelig voksensele. Men da åkan du forvente at den må opp ytterligere en størrelse etter hvert som den blir mer muskuløs og utvokst.
Jan Vidar Dahle