Prøver å frishape kryp, men lurer litt på hvordan jeg skal sette kriteriene. Har kommet så langt som at hunden tilbyr to forflytninger frem, men det varierer veldig hvor flatt hun beveger seg. Har så langt belønnet alle forsøk som ligner kryp selv om det er mest jomping. Skulle helst fått til en flatest mulig kryp etterhvert. Tror ikke min rase skulle ha fysisk problem med det. Skal jeg ta tak i jompingen før vi går videre, eller kan jeg shape det senere når hunden har forstått poenget med forflytning fremover i mer eller mindre kryplignende form?
Må legge til at hun trenger å lykkes ofte for at hun ikke skal gå lei eller dempe. Litt følsom slik. Og hun har også lett for å slurve mer og mer jo ivrigere hun blir. Litt vanskelig balansegang:-)
Et spørsmål til i samma slengen:
Samme hund har utviklet sterk vegring mot å ta gjenstander i munnen. Hun har fra naturens side et løst og forsiktig bitt. Lite gripelyst iflg FA. Dette gjenspeiler seg i apporttreningen vår. Jeg har på plass apport-øvelsen i sin helhet, trent opp moment for moment og siden baklengskjedet. Men det hele raste sammen da hun ved en anledning slapp tre-apporten ned på foten sin. Det skjedde en eller annen negativ kobling oppi hodet hennes, og det faste bittet vi hadde trent på falt tilbake til det løse, forsiktige. Må legge til at det er i treningssituasjoner hun er blitt så forsiktig, ikke under vanlig lek med ball, drakamp og sånn.
Har derfor prøvd å bytte sted å trene på i tilfelle hun har koblet det negative til der hvor uhellet skjedde. Har også tatt det forsiktig og satt kriteriene helt på nybegynnernivå. Trent grip med andre ting enn tre-apporten. Men hun tilbyr kun å ta gjenstandene løst med framtenna sine, og det synes som om hun ikke liker treningssituasjonen i det hele tatt. Har brukt det jeg vet hun liker aller best av godbiter. Har også prøvd å belønne med lek, men ser ikke ut til at noe av dette veier opp for ubehaget med å gripe. Trenger sårt noen innspill på veien videre.
Svar fra Morten Egtvedt
Det er litt skummelt å forsterke for mye jumping i starten. I teorien kan man selvfølgelig starte med det man får, og så shape krypen flatere etterhvert. Men i praksis er det veldig vanskelig å forandre formen på adferden på denne måten. Det krever en enorm presisjon (som ihvertfall ikke jeg ville tatt sjansen å stole på). Det beste er derfor om du kan arrangere situasjonen slik at du får en riktigere kryp helt fra starten. I stedet for jumping er det bedre å starte med flytting på framlabbene. pass også på å plassere belønningen litt «strategisk» (dvs lavt mellom frambeina, eller evt lavt på venstre side av kroppen hvis du vil unngå at den kryper foran deg) og slik at hunden blir liggende også etter klikket. Du trenger heller ikke å stå oppreist – ofte er det lettere om du sitter på bakken til å begynne med. Da kan du lære inn riktig krypeteknikk først, og så reise deg opp etterhvert. Alternativt kan du bruke target hvis du gjerne vil stå oppreist helt fra starten. Men unngå å forsterke jumping hvis du ikke vil ha det senere også.
Når det gjelder apporteringen din er det lite annet å gjøre enn å starte på´n igjen (har hatt samme problemet med min gamle hund – han mistet tungapporten på tærne, stakkars…). Gjør det enkelt i starten, kjør korte økter og avslutt før hunden viser at det blir «ekkelt». Hvis hunden holder med fortennene, kan du jobbe med å få henne til å holde hardere før du går videre. Når hun griper apporten kan du dra den forsiktig ut av munnen hennes. Hvis hun slipper, forsvinner apporten og hun må prøve en gang til. Om du kjenner litt motstand (om aldri så lite de første gangene) klikker du med en gang. Fortsett denne treningen til hunden holder igjen selv om du drar ganske hardt i apporten. Da kan du gjøre det samme mens hunden går og bærer apporten osv. Håper de gjør susen. Forøvrig høres det ut som om du gjør alt riktig. Det er bare å være tålmodig – det tar tid å fjerne redsel, og vi må bare la hunden ta den tiden det tar.
Morten Egtvedt
