Hei.
Samboeren min og jeg har en 18 mnd gammel chæfer hanne. Han ble «tatt» av en 3 år gammel scæfer hann da han var tre og en halv mnd gammel. Han ble så redd at han skalv og tisset på seg i fanget til samboeren min. Vi tror at dette er ye av årsaken til at han har utviklet fryktaggresjon mot alle andre hunder, store som små.
Dette gir utslag i utagering i form av bjeffing og ragg, han vil på død og liv bort til hunden. Vi har sluppet han løs med andre eldre tisper tidligere, han gjør ingenting men buser bort og vil deretter bare leke. Han har ett tydelig språk og har ingen onde hensikter. Det kan virke som han vil bort for å konstatere at dette ikke er farlig.
Jeg har forsøkt med en gradvis tilvenning fra avstand, brukt klikker og godbit, lekt med han osv i nærheten av andre hunder. Dette fungerer, men krever mye, det vet jeg. Det jeg lurer på er om han kan ha mangel på sosial omgang med andre hunder og at noe av årsaken kan ligge der? Etter hendelsen ble han «beskyttet» i forhold til andre hunder og av den grunn fikk han kanskje ikke den omgangen med andre som han burde hatt.
Tror du det kan være en ide og slippe han mye sammen med andre hunder, da fortrinnsvis eldre trygge tisper, kanskje eldre hannhunder også slik at han blir mer sosial?
Målet med han er tjenestehund, slik at adferden hans ovenfor andre hunder må bli bedre ellers så tror jeg fellesdekken blir en utfordring.
Håper dere har noen tanker rundt dette, setter pris på alle tips omkring dette.
på forhånd takk.
Georg Skjeggestad
Svar fra Morten Egtvedt
Hei Georg!
Dette er ting som er vanskelig å jobbe med. Det vil ta lang tid og de blir sikkert flere tilbakeslag. Om han mangler sosial omgang med andre hunder kan jeg ikke uttale meg om.
Uansett vil behandlingen bestå i å gi han så mange positive opplevelser som mulig, sammen med og i nærheten av andre hunder. Det vil si at dere gjerne må slippe han sammen med andre hunder, men da KUN sammen med hunder som dere vet han (sannsynligvis) vil gå bra sammen med.
Men det er kanskje like viktig å lære han å fungere og slappe av i nærheten av andre hunder selv om han ikke får komme bort til dem bestandig. For å si det sånn – det er mange tjenestehunder som aldri slippes sammen med andre hunder, og de kan være OK tjenestehunder likevel. Så lenge han kan gå lydighet ligge/sitte rolig, søke og jobbe med andre ting selv om det er andre hunder i nærheten, trenger han jo ikke på død og liv å like alle hunder. Det er mye å forlange av en hannhund uansett. Det gjelder derfor bare å trene positivt (obs: negativ trening i nærheten av andre hunder er ingen god idé…) på god avstand fra andre hunder til å begynne med, og deretter gå gradvis nærmere. Målet er ikke at han på død og liv skal like alle andre hunder, men mer at han ikke skal bry seg om dem i det hele tatt. Hvis han er veldig redd for andre hunder vil dette, som du sier, ta lang tid. I tillegg vil en uheldig episode fort kunne ødelegge en måneds trening, og så er det å begynne fra start igjen.
Samtidig er det viktig at ikke all trening foregår sammen med andre hunder. Selv har jeg god erfaring med å lære inn ting veldig godt helt uforstyrret, og først da begynne å trene i nærheten av andre hunder (bli liggende / fellesdekk er et godt eksempel). Det beste er nok å finne en balansegang. Men pass ihvertfall på å belønne mye oftere enn vanlig når du trener med andre hunder i nærheten. Hvis nærvær av andre hunder varsler «høy sjanse for belønning» er det en god start.
Når man har en vanskelig hund blir det alltid en vurderingssak hvor mye tid og innsats man er villig til å nedlegge. Du må ta en løpende vurdering av dette etterhvert som du ser hvor raskt framgangen kommer.
Morten Egtvedt