Fullstendig paralysert på andre hunder, og kontaktproblemer.

Jeg har en toller (Nova Scotia Duck Tolling retriever) på 2 år. Han har bodd hos meg siden mars 05. Han var altså 11 mnd da kom.
Han har vært hos et ungt par før jeg overtok ham (Fòrhund). Han hadde lært lite grunnleggende atferd. Han er en nydelig hund og nesten perfekt inne. Litt vakthund, men ikke plagsomt. Det som er plagsomt er kontakten. Den er ikke bra. Når vi er ute er han helt «kontaktløs» når vi treffer andre hunder. Han legger seg ned og drar for å komme til. Hvilket betyr at det er umulig å trene feks. agility sammen med andre.Når vi er på agilitybane trenger han nærmere 10 -15 min. for å lukte først.
Han er også helt «snusete» når vi går tur. Tollere har vel god snute og lukt, men min han befinner seg der i stor grad, eller trekker i bånd.
Får ikke lært ham å gå pent eller med slakt bånd.
Han kan «hit» og «på plass», men det blir kun på hans egne premisser når han vil høre.
Innimellom blir jeg skikkelig deppa, for det var jo for å engasjere meg i hundemiljøet jeg ville ha hund. I høst dro han 2 ganger fra meg da han var løs, så han er alltid i koppel. Ikke lett det heller når han lett for å trekke og vanskelig for å høre.
Men når han selv er i kontaktmodus da kan han gå til månen tror jeg. Da har vi øyenkonakt, lenge også. Men nå oppfatter jeg det som tigging.
Har gått del 1 og 2 på et grunnkurs. Og jeg har avtalt privat time med en hundetrener. Men jeg lurer på om du også kan svare på dette og evt,. gi meg råd. Føler meg innimellom desperat på hva jeg skal gjøre.

Svar fra Gry Løberg

Hei

Vanskelig å si nøyaktiv hva dette er. Samtidig har du overtatt han da han var 11 mnd slik at du kanskje ikke kjenner historien hans før du fikk han.

En del hunder som oppfører seg slik du beskriver gjør dette fordi de er usikkre i situasjonen. De vil gjerne bort til de andre hundene, men i nærkontakt er det veldig varierende hvordan de takler det. Med noen hunder går det greit, men med andre kan det lett oppstå konflikter.

Noe av det samme kan man se på snusing. Dette kan være en måte å mestre situasjonen på – akkurat på samme måte som vi mennesker fikler med en gjenstand når vi er spent eller nervøs.

Årsaker til at hunder oppfører seg slik du beskriver kan bl.a. være at de ikke har erfaring i liknende situasjoner da de var små valper. Man ser ofte at slike hunder ble solgt senere enn normalt fra oppdretter, ble oppstallet et annet sted enn inne i huset hvor folk ferdes og at de også hadde begrenset erfaring med andre hunder og urbane miljø.

Nå vet ikke vi noe om bakgrunnen til din hund, så dette er bare noe generellt som ofte er årsaken.

Treningsopplegget blir noe av det samme som jeg har rådet mange andre til. Det er en gradvis tilnærming til det som hunden ikke mestrer. Det er viktig at du legger opp treningen slik at hunden har såpass avstand til en annen hund at den ikke reagerer. Start treningen der og belønn hunden for å sitt og være rolig, gå litt nærmere og gjenta «sitt og slapp av». Om hunden ikke mestrer situasjonen er det for vanskelig og du må øke avstanden.

Håper treningen med hundetrener er til hjelp for deg

Vennlig hilsen
Gry Løberg

www.manimal.no