Hei, supre svar du gir, derfor prøver jeg meg også. Har en 13 ukers gammel schäfer. Kan du gi meg tips for en målrettet og oppbyggende utholdenhetstrening for en redningshund. Vet noe om trening, kan altfor lite. Det viktigste går uansett på variering av terreng og type mosjon. Har kløv, pulk, sykkel og gummibåt. Uansett kan du hjelpe meg med å trekke opp hovedlinjene.
Hilsen Elise
Hei, Elise, supert spørsmål du kommer med! Og kjempeflott at du er motivert for å satse skikkelig på din helt sikkert skjønne og lovende schäfervalp!
Fysisk trening av valper er et vanskelig emne, fordi vi ikke har noen eksakt forskning og viten å holde oss til. Det eneste vi vet er at valper ikke tåler langvarig, monoton trening. Hverken psyken eller fysikken hos en valp er innstilt på systematisk trening. Vi vet også at dyr i vekst kan ta skade av mekaniske belastninger, så som ved overdrevet sykling, hundekjøring eller bæring av kløv. Jeg tror at viss du går sakte med hunden løs i skogen, en til to timer fire ganger i uka, så får hunden den fysiske treninga den trenger. Også valpen kan gå så lange turer som dette, bare man går sakte. Valper lever intenst etter lystprinsippet, noe som gjør at det heldigvis er lett å se når de har det moro, og når det er på tide å gi seg. Selv mener jeg at det ikke farlig om en valp blir trøtt og sliten, men at den ikke bør presses på noen måte. På rusleturer vil ofte det at hunden går inne ved beina våre eller bak oss være et tydelig signal om at den trenger hvile. Den store kunsten er å lære hunden sin så godt å kjenne at vi greier å avslutte før hunden blir trøtt og sliten, ikke etterpå. Dersom vi greier å gi oss i tide, vil hunden kaste seg ut i neste treningsøkt med høy intensitet og glede. Og med treningsøkt for en valp tenker jeg da på kortvarige runder dressurøvelser, sporoppgaver tilpasset alderen, apporttrening, rusleturer i skog og fjell helst med hunden løs (eller i langline om nødvendig).
Jeg tenker også på min absolutte favorittaktivitet med helt små valper, nemlig å gå et stykke inn i skogen, sette meg til rette med ryggen mot et tre og med ei god hundebok i fanget, og la valpen (eller to valper) tusle omkring rundt meg. Ved siden av meg har jeg ei skål med vann i, som jeg også gir fôret i, dersom vi skal være lenge. Når valpen er trøtt liker jeg å ha den sovende i fanget eller på et medbragt underlag, kanskje med en genser rundt seg om det er kaldt. Når den våkner skal den rampe omkring igjen. Jeg bare sitter. Av og til går jeg kanskje hundre meter ut og tilbake igjen, leker litt med valpen, sier «kom» når den kommer mot meg på eget initiativ, koser meg. Gjerne en hel dag. Eller om jeg har med sovepose – hele natta med!
Først når valpen er sju – åtte måneder begynner jeg systematisk trening. Nå drar jeg på forsiktige sykleturer på grusveier, hvor farta er litt over gangfart. I nedoverbakker bremser jeg ned til sakte gangfart, svært sakte. En liten sprint i en oppoverbakke skader heller ikke. Disse turene med sykkel varer vel en halvtime av gangen, og tre ganger i uka er passe. Bare et minutt eller så hver tur lar jeg hunden få løpe fort (bare så fort at den trives og føler seg trygg). Nå går jeg også et par lengre turer i uka. På en del av denne turen går hunden med tom kløv, for tilvenningas skyld. Jeg fyller kløven med noen lette klær bare, for at kløvtaskene skal holde formen. Når hunden nærmer seg året mener jeg at det knapt er noen begrensninger hva gjelder lengden på turene, så lenge hunden går løs eller i bånd, men uten kløv. Året gammel vil jeg nok la den trekke halve vekta si i pulk også, og i løpet av vinteren øke distansen opp til to mils turer. Halvanna år gammel ville jeg latt den bære kløv på dagsturer, men ikke med mer enn kanskje seks til åtte kilo.
Svømmetrening er ideelt, fordi det knapt fins mulighet for skader. Så lenge det er lek og moro i vannkanten, aller helst også med noen korte økter med apporttrening, så kan valpen holde på med dette en halv dag om så. Først året gammel ville jeg forsøkt å se hvordan den liker å svømme litt lenger, så som ti eller så lenge som femten minutter. Da er en gummibåt fin å ha. Noen hundekjørere som trener hundene i vann er nøye med at hundene alltid er foran, ikke bak. Dette har både med at hunden skal lære seg å lede an og fordi eieren skal være sikker på at hunden svømmer ut fra lyst og glede, ikke av press. Men om hunden helst vil være bak, så går jo det også fint, bare man er forsiktig med fart og distanse. Med gummibåten kan du også ro ut til ei lita øy. Der er det trygt for deg å ha valpen løs en hel lang dag. For jeg som har polarhunder (med ekstremt jaktlyst) er turer til ei lita øy en fantastisk mulighet for å slippe hundene uten å måtte være årvåken for å kunne stanse dem om de får et klovdyrspor i nesa.
Det fokuseres mye på hvor varsomme vi skal være med hunder som fortsatt er i vekst. Jeg tror vi skal tenke som vi gjør med barn. Barn er uhyre aktive, men ut fra umiddelbar lystfølelse, og de trenger mye uforstyrret søvn. Men barn må også ta det rolig, for å kunne ta seg inn igjen. Barn har bedre utholdenhet enn noen voksen, men bare så lenge de har det gøy. Og barn elsker fysiske og psykiske utfordringer, å klatre og undersøke, uten at de voksne maser og retter dem hele tida, så lenge de føler mestringsglede i prosessen. En annen ting vi vet fra idrettsfysiologien er at det har utrolig mye å si at et menneske trenes også før det er utvokst. Mennesker som trener jevnlig i ungdomstida blir i mye bedre form enn de som kanskje trener like mye som dem i voksenalder, men som ikke trente mens de var i vekst. Dette gjelder også hunder. Man kan ikke holde hunden fullstendig i ro til de er to år, og så plutselig skulle begynne å trene dem opp til toppform. Da blir aldri resultatet spesielt godt.
Til slutt vil jeg si at de aller fleste utfordringer og stimuli en valp trenger får den i omgang med deg og med andre trygge hunder, men framfor alt på turer løs i skogen. Gå sakte mens hunden er løs i skogen, gjerne minst en time de fleste dager i uka. Da vil valpen balansere, måtte finne veien over en bekk, presse seg gjennom et kratt og alle sånne ting som er spennende og passe vanskelige. Turer i skogen gir hunden all den fysiske trening den trenger. Vanskeligere er det nok ikke.
Lykke til!
Jan Vidar Dahle