Jeg har en schäferhanne på 10 mnd. som sliter med usikkerhet og utagering på andre hunder i bånd (er han løs er det ingen problemer). Jeg har derfor gått inn for å lære han å gå pent i bånd på nytt. Dette går bra, og på en god dag kan han gå fint en hel tur. Jeg merker at han slapper mye bedre av når han ikke trekker og det resulterer jo også i mindre opphisselse når han ser andre hunder på gata. Derimot på de dårlige dagene (som jo nesten er like mange i og med at de hormonene raser 🙂 har jeg store problemer med å oppnå nok kontakt/oppmerksomhet. Jeg krever selvfølgelig ikke at han skal gå å kikke på meg hele tiden, men at han skal vite at jeg faktisk er i andre enden at kobbelet og at han er følsom for hvor jeg går. Er han i sitt vimsete jeg så virrer han bare etter, og missforstår hvilken retning jeg har tenkt meg. Så plutselig kommer han jumpende etter og virrer videre (les: trekker). Han er relativt rolig og løper ikke fra side til side, men han er rett og slett ikke på «nett» i det hele tatt. Jeg går alltid med sele på ham, og skifter til halsbånd når han skal gå pent. Bruker selvfølgelig ikke rykk og kjeft, men belønner ønsket adferd. Og her kommer jeg inn på et annet tema. Han her er 100% klikkertrent, men synes at kong er meningen med livet. Når jeg trener å gå pent, bruker jeg godbit (lever) som han synes er godt, men ikke godt NOK (tydeligvis). Hadde jeg dratt frem kongen som blønning hadde jeg nok danket ut det meste av interessant ting i verden, men det er upraktisk og litt for «høygiret» å dra frem kongen for lek på tur. Jeg vil jo at han skal slappe av på tur, men følge med meg. Jeg hadde adferdstrener på han for en tid tilbake pga. utageringen, og hun sa at det ikke skulle påføre hunden ubehag om jeg dro ham med meg med selen, men jeg er litt usikker på det. Om han absolutt vil frem til noe interessant så nekter jeg ham jo selvfølgelig og går utenom, men han trekker jo mot alikevel. På en god dag forstår han poenget og viker unna selv, men på en dårlig dag så lurer jeg på om det går greit å ta tak i selen å dra/løfte ham vekk. Det bli jo en gjentakende prosess hvis jeg vil at han skal gå pent forbi til slutt. Jeg vil jo ikke at han skal dra i halsbåndet. I og med at han blir anspent når han trekker (også i selen) så lurer jeg på om det kanskje blir negativt alikevel hvis jeg tar tak i selen ut av situasjonen. Dette også i sammenheng med utageringen (selv om alternativet er mer negativt, for da kommer jo reaksjonen). Har forsøkt med klikker på tur, men han reagerer ikke tilstrekkelig når han er så opptatt med andre ting til at det er effektivt. Dette også sikkert fordi belønningen er dårlig (bare godbit på tur). Mens hvis jeg legger opp til lydighet så er han der med en gang (nesten i alle fall :-), men turen skal jo ikke være en lang lydighetsøvelse heller! Klikkeren fungerer altså glimrende hvis jeg allerede har hans fulle oppmerksomhet eller kongen (har han fått den en gang så vet han jo at den er mulig å oppnå), men ikke hvis jeg klikker når han ikke er «på nett». Han registrerer, men er for opptatt, så jeg har gått bort fra den her (prøvde for å se et par ganger). Er det noen øvelser som jeg ikke har kommet på som kan øke «bevisstheten» hans uten å at han oppfatter det som en «lydighetsøvelse»? Jeg går av og til tilbake til skratsh og går baklengs for å få ham til å følge meg, og det virker i nøyatig 5 sek. før han er mentalt borte igjen, etter at jeg begynner å gå vanlig. Skal jeg hente ham inn med selen for på denne måten å kreve at han følger med eller skal jeg bare fortsette med vanlig båndtrening og håpe på at han blir voksen en dag? Grunnen til at jeg ønsker kjappest mulig løsning, er at det har mye å si på utageringen at han følger meg automatisk uten a vurdere om han skal så å avvente den andre hunden. Alle forslag mottas med takk, både om båndtrening og utageringen!
Vennlig hilsen Yngvil