Jeg har en 4,5 år gammel blandingstispe som ikke er veldig sosialisert. Hun blir helt vill når vi møter hunder på turene våre. Kryper litt sammen,reiser bust og bjeffer som besatt!
Jeg har begynt å gå på hundetreff hvor det er mange hunder som løper fritt sammen og koser seg:) Tispa mi er greiest uten båndet på,men noen hunder kjefter hun ekstremt på da også. Hun skal liksom være litt sjef ser det ut som.Men hun er jo veldig usikker og redd og da er det vel ikke riktig at en slik hund skal være sjef over de andre ´selvsikre´ hundene?

Hun har også en tendens til å bykse på de små hundene som ikke har så mye å stille opp med,dette syntes jeg er veldig ekkelt og har nå bestemt meg for holde meg borte fra dette treffet med småhunder.(hun har ikke bitt noen).

Er det fordi hun er usikker at hun ´tar´ de små?

Spesiel tisper av stor og liten rase tåler hun ikke ´tryne´ på!
Er det noen av ekspertene her inne som har noen ide til meg om hvordan jeg skal gå fram med henne og eventuelt ta henne? Bruker aldri å ta skikkelig tak i henne,det er noe jeg ikke liker,men det må vel kanskje gjøres?
Har lurt på å ta det smått med ett par hunder av gangen av stor rase,og venne henne til de før jeg møter de smårasene igjen.
Eller er det rett og slett for sent å soialisere henne nå som hun er 4,5 år??

Hilsen Anne-Lise

Svar fra Runar Næss

Hei Anne-Lise :o)

Det er aldri for sent å endre på atferd!
Alder på 4,5 år betyr at du skal ha denne hunden kanskje i 6-8 år til, så det er absolutt verdt å bruke litt tid på å få ting til å fungere nå.

Men først må vi bli enig om hva problemet egentlig er, før vi kan løse det 😉
Du sier bl.a. at hun; «vil være litt sjef ser det ut som. Men hun er jo veldig usikker og redd».
Jeg har aldri hatt inntrykk av at sjefen for Norsk Hydro eller Orkla er av typen; «usikker & redd» – eller typer som denger løs på de som er mindre enn seg i tide og utide. Det er liksom ikke egenskaper jeg forbinder med lederskap eller «sjefstyper». Jeg tror vi kan være enige om at; usikker & redd? – JA. Vil være sjef? – NEI.

Avgjørelsen din om å holde henne borte fra «hundejordet» er jeg helt enig i. Det blir bare stress og ikke mye konstruktiv trening av slikt, for en hund med hennes problemer. Det du nevner med å trene sakte på en par hunder av gangen er den rette metoden. Jeg beskrev dette i et tidligere svar på fredag, så les det og se hva du kan bruke der.

>» Bruker aldri å ta skikkelig tak i henne,det er noe jeg ikke liker,men det må vel kanskje gjøres?»
Du har et herlig utsagn her, som fikk meg til å smile :o) Jeg mener det på den mest mulig positive måte!
Du viser nemlig men all mulig tydelighet at du ikke ønsker å «ta» hunden, og heller ikke har tro på at det hjelper (ellers hadde du jo gjort det for lenge siden), men så har du dette evinnelige «presset» på deg fra hundeeiere og miljøer rundt deg som sier at du «må ta hunden». Du beskriver dette presset på en så herlig måte :o)

Men jeg skal si deg noe viktig, Anne-Lise. LYTT TIL DEG SELV, og la de andre som vil misshandle hundene sine holde på med sitt. Du må ikke følge disse som bruker fysisk avstraffelse på en hund som er redd og/eller usikker! Det er dømt til å mislykkes! Både du og hunden din vil ende opp ulykkelige med resultatet – så IKKE GJØR DET! Du VET innerst inne at det er noe feil her, og all vitenskap om læringspsykologi støtter deg i at fysisk avstraffelse er den dårligste læremekanismen som finnes. SÆRLIG på angst og usikkerhet – hvor det ikke bare er dårlig, men gjør situasjonen VERRE.

Gradvis tilnærming over tid, men 1-2 hunder av gangen, god avstand og belønning av rolig atferd er den metoden du skal bruke. Se også om det er andre situasjoner du kan redusere det generelle stressnivå hos hunden, og sørg for masse mental trening. Tren også lett lydighet (sitt + innkalling) og kontakttrening. Har du en hund som sitter ved siden av deg, så har du ikke en hund som sloss med en annen hund (på samme tid). Dette heter «læring av en ikke-kompatibel atferd». Gradvis tilnærming til andre hunder er egentlig det samme, bare at du der trener inn RO med annen hund i nærheten som en ikke-kompatibel atferd. En hund kan jo ikke være rolig og sloss på samme tid, sant? Begge deler bør trenes, for å få best resultat. Og hunden skal aldri mer sloss med annen hund. Aldri! Gjør den det, setter du treningsarbeidet måneder tilbake og gjør det svært vanskelig og tidkrevende å nå målet.

Få hjelp av dyktige hundefolk som har brukt disse metodene før, og Stå på ! – og stol på magefølelsen 😉

Lykke til,

Mvh,
Runar