Hei Turid! Har akkurat lest boka di om dempende signaler og det gav meg virkelig noen aha-opplevelser. Tusen takk! Hunden min Toja bruker dem masse, men jeg har ikke skjønt hva det har vært før nå.

Kjæresten min har to hannhunder. En schæfer/dobberman på ti år og en schæfer/dobberman/rottweiler på tre (sønn av førstnevnte). Den elsdte (Royan) er svært dominant og har aldri godtatt den yngre (Børre). Dersom Børre f.eks kommer inn i et rom der Royan ligger fra før, blir han nektet adgang av sterk knurring og avvisning fra Royan. Det samme problemet oppstår når det er snakk om bilkjøring. Royan nekter å slippe Børre inn i bilen. Børre er veldig «underlegen» og dermed har vi stadig situasjonen at vi menneskene og Royan sitter i stua, mens Børre ligger på kjøkkenet alene. Det plager meg for jeg har passet Børre endel mens kjæresten min har vært på jobb og hatt med seg Royan og har oppdaget at Børre egentlig er svært sosial, han er hele tiden i nærheten av meg og ønsker ikke å ligge noe sted alene.

Selv har jeg en golden retrievertispe på ni år (Toja) og det fungerer svært godt når jeg har disse to sammen. De er veldig gode venner og jeg de få tilløpene til konflikter som har vært har løst seg fort av seg selv. Toja går sammen med Royan også, men her merker jeg helt klart at begge holder større avstand til hverandre.

Royan er vanligvis en veldig snill og rolig hund, men hannhunder får frem denne «dominansen» hos han.

Det jeg lurer på er: Er det riktig å «kjefte» på Royan når han viser agressiv oppførsel ovenfor Børre? Eller er det Børre som bør hjelpes til å takle presset fra Royan? Det skal tillegges at Royan har flydd på Børre flere ganger og at dette da har skjedd «plutselig». Det er mulig at det har vært signaler ute og gått mellom hundene i forløpet, men at disse har vært så svake eller raske at de har vært vanskelige for oss å observere.

Jeg vet jo at det kan være vanskelig å ha hannhunder sammen, men finnes det noen metode for å dempe agressiviteten? Kjæresten min har alltid fulgt «rangordingen» når det gjelder foring etc; altså Royan først.

Jeg tror begge hundene lider under dette fordi Børre blir en stressfaktor for Royan (han er hele tiden på vakt ovenfor Børre), mens Børre blir «presset ut» av flokken av Royan.

Blir takknemlig for råd.

Vennlig hilsen Lena.

Svar fra Turid Rugaas

Dette hverken kan eller vil jeg gi råd om. Det høres ikke ut som et bra liv for noen av hundene, og det er flere ting som skurrer i mine ører. Når det gjelder de problemene din kjæreste har med hundene så bør han få hjelp til å løse dem, hvis han i det hele tatt er villig til det. Det høres ikke ut som han har passet på riktig rang-orden i denne «flokken». Det med mat blir helt feil, og skaper ofte mere frustrasjoner og bråk enn noe annet. Å kjefte på den eldste må han ihvertfall ikke gjøre, da det mere enn noe annet gir den yngste ideen om å prøve seg.

Det er ellers så mange uklarheter her at keg må bare anbefale dere å skaffe kyndig hjelp til å sortere ut hva dette er og om noe kan gjøres.

Turid Rugaas