Kjære Turid,
Du har så mange fine og nyttige råd som virker – kanskje du har råd for dette og. Vår skjønne 5 år gamle 3/4 schæfer er så inn i hampen frenetisk med mat. Vi er vant til at hunder er skrekkelig sultne alltid, men med Pippen går det over stokk og stein. I et tidligere innlegg nevnte du at det kanskje var en forbindelse mellom overdreven appetitt og om hunden hadde sultet som liten. Pippen fikk vi på et forferdelig sted, hvor hvalpene var små skjeletter med kulemage. Mot all fornuft tok vi en hvalp, den «tjukkeste» i kullet dro tett til dyrlegen (vi var redde for at hun var så skral at hun måtte avlives med en gang, men det gikk bra og det har vi aldri angret på) og anmeldte oppdretteren til dyrevernet. Så vi fikk kanskje den grådigste hvalpen i kullet på 11. Så til problemet: Pippen spiser alt så og si. Når hun tar farlige ting, er det krise. Vi har hatt 2 episoder med hermetikk-bokser (hun spiser mye annet rart også, men hermetikk-bokser er så langt det verste – skrekkelig hva folk finner på å kaste ute..) – den ene greide hun nesten å svelge før jeg fikk fisket den ut. Jeg skulle gjerne kunne gi henne beskjed om å slippe det hun har i munnen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal lære henne det. Hun kan slipp kommando når det gjelder gjenstander – vi har jo simpelthen byttet med en godbit, men vi får henne ikke til å bytte «mat» med mat. Jeg har forsøkt å finne ut om det er noe hun liker bedre enn annet, men det ser ikke ut til at hun skiller – alt er simpelthen vanvittig godt. Hun har tendenser til vokting på mat som hun finner ute (matskålen er grei men der har vi jo trent mye med å legge annen «god» mat opp i skålen mens hun spiser eller håndmatet henne fra skålen..). Det er ikke så rart for når hun har tatt noe «farlig», så forsøker jeg jo å ta det fra henne. Da ender det gjerne opp med at jeg tar tak, bender opp munnen og enten rister det ut eller fisker det ut. Det er jo ikke akkurat bra for forholdet oss i mellom. Hun har begynt å knurre når jeg gjør det, en dag får jeg meg vel en (i Pippens øyne) helt fortjent karamell.. Finnes det noen vidunderlig fin måte å lære henne å gi slipp på mat? Den kan gjerne være både innfløkt, tidkrevende etc. bare det funker – jeg er redd for hun en dag får tak i noe som kan skade henne alvorlig/drepe henne uten at jeg får stanset det. Det hjelper ikke en gang å ha henne i bånd, for hun er så lynkjapp når det gjelder å få tak i mat. Ikke har jeg mulighet heller til å flytte til et øde sted hvor folk ikke kaster fra seg alt mulig møkk, så dette er ganske vanskelig!

Svar fra Turid Rugaas

Dere har sannelig gjort en flott jobb med denne hunden. Jeg er imponert. Tenk så mange som ville brukt sinne og straff på en slik hund, og selvfølgelig ødelagt mye.

Jeg vet sannelig ikke om det går an å gjøre noe med det. Jeg har ikke særlig god erfaring med andre og lignende tilfelle – de valpene jeg vet om som har sultet som små, har vært hysteriske matvrak resten av livet, men jeg har ikke fått prøvd alt på dem heller, så jeg vet egentlig ikke om det går an.

Hun slipper gjenstander for å få en godbit, men ikke mat for å få noe bedre – det er liksom den metoden jeg ville startet med. Jeg må tenke litt for å se om det kan gjøres på en annen måte.

Jeg kaster ut noen tanker her, så kan dere se om dere vil prøve noe av det.

Vi opererer med noe vi kaller «krise-innkalling» og som trenes inn på en litt annen måte enn vanlig. Jeg lurer litt på om det går an å lage en «krise-slipp» på lignende måte….. Da må jeg isåfall tenke ut en framgangsmåte med de samme ingrediensene, og det krever at jeg TENKER litt først. Kunne du tenke deg å kontakte med over helgen, så skal jeg filosofere over ideen i mellomtiden ? Jeg elsker å finne nye metoder så det blir bare moro.

Kunne du tenke deg å prøve en liten omstilling i selve foringen av hunden ? Jeg skulle gjerne prøvd det på hunden. Fast foring 4-5 ganger om dagen. Bruk en del fyll-for og f.eks. grønnsaker med mye c-vitaminer kuttet opp i bittebittesmått (ukokt). Gi ekstra c-vitaminer. Jeg kan antagelig få tak i c-vitamin laget for hunder, men prøv det dere får tak i først.

Så kommer clou’et: med en gang etter vanlig mat skal hunden få noe å tygge på som varer litt – et stort kraftig knoke-bein (rått) eller en tørrfisk ell.lign. Jeg er ikke utdannet på dette, så jeg kan ikke forklare det godt nok, men har blitt fortalt av veterinær som har spesialisert seg på foring av hund, at det riktigste er å fore på den måten – altså etter vanlig mat (som tar altfor kort tid å få i seg i forhold til det de er innstilt på)skal de få noe å tygge på og kose seg med som tar lengre tid.

Ellers, som en kriseløsning, kan dere bruke en myk munnkurv på hunden når den løper løs , slik at dne ikke kan få i seg farlige saker. Ingen god tanke, kanskje, men det gjelder jo egentlig hundens mulighet til å få være løs, og ikke lage sjokk på deg, og helseskader på seg selv ? Det ser ikke ut til å plage dem nevneverdig når det blir vant til det. Jeg har egentlig bare sett noen få bruke det, og bare en av lignende årsak.

Også som en kriseløsning kan dere prøve å finne noe helt ekstra (kylling, pannekake, vaffel, eller noe annet som hunden er helt vill etter og bare får veldig sjelden). Ha en bit i lomma, og prøv å bruke det hvis hunden tar noe annet i munnen. Du kan jo prøve med en vanlig for-bit som du «glemmer» på gulvet, prøv med den ekstra-ekstra biten før hunden får tatt den andre. Bare for å se om det virker. Gjør det ikke det, så bare glem det. Ikke lag noe nummer ut av det. Men hunden får selvfølgelig ikke den ekstra-ekstra biten ! Ved å gjenta dette av og til, så kan det hende hunden finner ut at den faktisk går glipp av noe ved å ta det den finner.

Altså: idet hunden får «los» av det du har lagt på gulvet, vifter du med det ekstra-ekstra så hun kjnner lukten, og virker hun interessert, så beveg deg og godbiten litt vekk, så dere kommer unna den på gulvet. Så får hun godbiten (hvis en annen hjemme kan tråkke på eller fiske opp den på gulvet i mellomtiden, var det det beste !). Går hunden etter den på gulvet først, så putter du den andre i lomma. Sorry, fikk ikkenoe ! Neste gang kan det hende hunden husker det, og kommer rett til deg.

Så har jeg en annen øvelse jeg kunne tenke meg å prøve, men først vil jeg at du tenker over dissse tankene først, evt. prøver. Kontakt meg over helgen, så skal jeg beskrive denne øvelsen også.

Turid Rugaas