Har en ung gjeter som av og til er et stort problem på tur. Går stort sett i områder som er lite trafikkert, men om vi møter andre (ofte med hund) ender vi opp med at vår hund gir seg til å trekke alldeles for j…lig etter at forbipasserende er ute av syne. Virker som om hunden vår får los på sporet etter dem. Når dette skjer forsøker vi å stoppe helt opp for å hindre at denne draingen får utvikle seg. Håper på denne måten at det hele brenner ut etterhvert. Hva tror du om det? Har vært slik helt siden valpestadiet, og det har nå gått mange måneder uten at hun får lov til å «dra seg til noe», men det ser ut til at bedring uteblir. Lar hundene få snuse hvis vi får muligheten til å lære henne noe samtidig (f.eks sitt, vent, værsågod), men ofte er det like gæærnt etterpå.
Dette med jakt på joggere, syklister, fugler osv er også et velkjent problem med gjetere. Men er det noe håp om bedring hvis gode vaner jobbes inn? Med gode vaner tenker jeg på å la muligheten for jaging utebli.
Kanskje vi er utålmodige? Føler vi har gått etter «boka» i henhold til dine råd om «ta fra muligheten», bygge gode relasjoner til hunden, trene gradvis i mer og mer krevende miljø. Er påpasselige med å ikke stille for store krav når vi vet at det er noe hun ikke behersker.
Hvor sterkt er egentlig jaktinstinktet hos gjeterhunder? Kan vi ha noe håp om noengang å få en hund som kan være mer balansert i slike møter når vi er på tur?
Som et lite notabene:
Har ikke gått så masse i bymiljø eller miljøer med mye folk og hunder. Tenker om dette at møter i skogen kanskje blir forsterket siden hun ikke er særlig trent på bymiljø… Kan det være en ide å trene mer i by og byggefelt? Når vi en gang iblant går på tur der, er ikke denne trekkingen særlig problematisk. Det er i skogen disse jaktinstinktene er mest utpreget.