Hei!
Jeg har nettopp lest boka di 100% Positiv Problemløsning med stor interesse siden samboeren min og jeg har en border collie tispe på 13 mnd´er som er redd for biler. Hun fikk dessverre lite miljøtrening på bil hos oppdretter, og møtte bil første gang da hun var på tur med oss i bånd som liten valp. Hun fikk tydelig panikk og kastet seg bakover i båndet uten å komme seg unna. Senere prøvde vi å gradvis venne henne til bil, tydeligvis uten å lykkes siden hun skalv om hun kom for nært. På et tidspunkt begynte hun å trykke seg flatt ned når en bil passerte, og en vakker dag v 4 mnd´ers alder gjorde hun utfall da en bil passerte. Forrige sommer da hun var 4,5 mnd´er var vi hjemme i Oslo en tur og hadde privattime med en hundeinstruktør for å få bukt med problemet. Hennes løsning var at hunden ikke skulle få lov å se på det hun var redd for, hun skulle få et dunk i siden eller et klyp eller vi skulle ta tak i henne hvis hun så på bil. Hun måtte sitte med ryggen til en trafikkert vei og ikke se seg til hverken høyre eller venstre. Instruktøren mente at det stresset jeg så på som redsel var frustrasjon for å ikke kunne gjete. Hunden ble mer passiv der og da, men problemet ble forsterket i etterkant og hun ble stressa bare hun kom ut på en bilvei. Mye av det stemmer med det jeg har lest i boka di. Jeg valgte derfor å heller bruke avledning i form av smattelyd og godbit hver gang det kom en bil, noe som har fungert greit.
Vi bor på et lite sted uten mye biltrafikk, men nå som vi atter er på besøk i Oslo ser jeg hvor stort problemet er. Det går greit å se bil på avstand og det går forholdsvis greit når bilen kommer bakfra (hun løper nede i grøfta og holder seg der med ørene flatt bakover). Problemet er når bilen kommer i mot. Da låser hun seg helt i «gjetermodus». Jeg prøver å få kontakt med henne med smattelyd og godbit, men hun «ulver» seg bortover, legger seg flatt eller sitter som fjetret og slipper ikke bilen med blikket før bilen har passert. Jeg ser også at hun har «lyst» til å gjøre utfall, men hun gjør det ikke siden jeg holder meg tett inntil. Jeg lurer på om gjetermodusen er border colliens måte å håndtere situasjonen på, og om dette vil gå over OM hun blir trygg(ere) på bil?
Jeg har tenkt til å prøve gradvis tilvenning og motbetinging som jeg leste om i boken din, men lurer jo på hvordan man skal forholde seg til «gjetermodusen»…
Er det sånn at jeg egentlig bør unngå de vanskelige situasjonene (motgående biler) helt til hun er trygg(ere)? Det kan jo være litt vanskelig…
Føler meg litt maktesløs, og må innrømme at det er fristende å rive henne ut av transen ved å ta tak i henne. Hun tolererer godt biler på lang avstand. Problemet er kun motgående biler. Har ikke opplevd dette med de tidligere border colliene vi har hatt.
Håper at du kan hjelpe meg og at det ikke er en håpløs situasjon, har ikke lyst til at hunden skal bli påkjørt…
Mvh, frustrert border collie eier:)

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Det er godt å høre at du har hatt effekt av treningen.
Når det gjelder å redusere redsel er det alltid gradvis tilvenning og eventuelt motbetinging som gjelder.
For at det skal være mulig å redusere redslen er du avhengig av å trene på et nivå hvor hunden er mottakelig for andre stimuli enn det som hun er redd. Når det kommer biler mot henne er hun over denne grensen og muligheten for at redeslen øker er stor. Du må unngå situajoner hvor du og hunden ikke har kontroll og bruke gradvis tilvenning og motbetinging f.eks. «kindereggøvelsen». Husk at problemet er ikke løst før hunden helt selvstendig, og uten bruk av godbiter og kommandoer, kan oppføre seg normalt i forhold til biler.
Framgangsmåten finner du i boken 🙂

Den treningen du fikk beskrevet av tidligere instruktør vil neste garantert føre til at redselen øker.

Når det gjelder «gjetermodus» skal du glemme det. Det er vanlig at gjeteing blandes inn når gjeterhunder er redd biler og prøver å jage dem bort. Når redselen er fjernet, vil også jagingen være borte. Gjeting er noe annet enn å jage bort noe som er farlig.

Lykke til
Arne