Angående aggressivitet. Heisann… jeg lurer/har et problem. Jeg har en rottweiler hann på 2 år som er veldig aggressiv mot andre hannhunder, knurrer og gjør utfall, til tider veldig plagsomt. Han ble banket veldig av en Am Staff når han var 7 mnd. Helt uforvarende, de lekte sammen i 10 min, så plutselig smalt Am Staffen til og virkelig tok valpen min så han satt forskremt i et hjørne og var virkelig skremt. Det jeg lurer på er om denne episoden gjør at min hund tenker som så at angrep er det beste forsvar, hvis du skjønner hva jeg mener. Og har du noen tips og råd og komme med, eventuelt boktitler som jeg kan studere..

På forhånd tusen takk. Hilsen Kai Steine.

Svar fra Turid Rugaas

Svar til Kai Steine

Hunden din lider av «folkesykdommen» blant hunder – og du har kanskje sett at jeg har svart på spørsmål om dette før. Jeg skal besvare dette også, og så vil jeg be deg kontakte en atferdstrener slik at du kan få hjelp til dette, både med å legge opp et komplett treningsprogram, være med på treningen, og kanskje også se litt nærmere på hva det egentlig er.

* Lært atferd? (det er utrolig hva vi hundeeiere greier å lære hundene våre av unoter ved feil påvirkning)
* Frykt ? (angrep av hund i ung alder kan ha en viss påvirkning, men som regel går det over når de får sosial omgang med andre hunder etterpå)
* Hormoner i.f.m. pubertet og det å bli «stor gutt»?
* Usikkerhet? (ikke vært tilstrekkelig sammen med andre hunder).
* Omdirigert atferd? (det håper jeg ikke! – det betyr at du er veldig skarp og streng, og hunden din tar det ut på andre istedet).

Tja, mulighetene er mange. Og fordi vi ikke helt vet hva det er, så er det veldig vanskelig å gi råd. Hvis du ringer meg og sier hvor du bor, så kanskje det finnes noen flinke atferdstrenere i nærheten av deg jeg kan anbefale deg å ta kontakt med. Det hadde vært det sikreste. Lettkjøpte råd på svakt grunnlag går som regel ikke bra.

Veldig kort om hund-til-hund-aggresjoner: Det går mest på utfall mot hunder av samme kjønn, og når det gjelder hanner, så er det det evig tilbakevendende konkurranse-momentet som kommer inn i bildet (jeg er større og sterkere enn deg, så). Det er som regel spillfekteri og har lite med aggresjoner å gjøre. Er det mye kjønnsdrift inne i bildet, så ville jeg ikke betenke meg et sekund på å få hunden kastrert.

Det aller meste av aggresjoner er lært, og kan derfor avlæres, men i mange tilfelle er kastrering en god hjelp til å roe ned, slik at læring blir mer effektivt. Alle hunder kan lære å akseptere andre sånn noenlunde. Noen vil aldri bli venner, men slik er det blant folk også. Dem holder vi på avstand likegodt.

Trening starter ved å ha så stor avstand til andre at hunden forholder seg rolig, og vi kan gi ros og belønning for god oppførsel (her vil en atferdstrener være til god hjelp med opplegg av treningen). Vi unngår å gå inn i situasjoner, vi holder avstand. For hver gang hunden din «flipper ut» vil atferden sette seg litt mere. Gå aldri MOT en annen hund, gå på skrå vekk, i en bue (dette kan du lese i boka mi og se på videoen) – de roer seg mye bedre når de får lov til å gjøre det.

Legg merke til hvordan løse, sosiale hunder gjør det når de møtes: saktner farten, går i bue, unngår å komme rett på hverandre. Hunder som mestrer slike møtesituasjoner har fått mye sosial trening med andre hunder, eller de har aldri hatt uheldige opplevelser med eier eller andre hunder, eller de har aldri fått negative påvirkninger i forbindelse med møte med andre. Unge hunder er nysgjerrige på hverandre, og kan ofte gjøre «utfall» som bare er nysgjerrighet på hverandre. Hvis en da rykker i båndet, kjefter på hunden, blir aggressiv selv, straffer, eller lignende, vil hunden fort lære at andre hunder er farlige – da blir far aggressiv, da gjør det vondt i halsen , da skjer det skremmende ting. Trening: Lære hunden din å assossiere andre hunder med noe positivt. Først lager vi treningssituasjoner med lang avstand, slik at vi kan få startet å belønne for rolig oppførsel. Så passer vi på å endre retning, gå i bue, ut av situasjonen istedet for inn i den. Vi passer på at vi ikke påvirker hunden negativt ved å dra/rykke i båndet, bli skarp i stemmen osv. Vi bruker også mye metoden å gå på tur sammen med en annen hund. Gå på tur med hundene i bånd, og avstand mellom. Bare la dem gå der å kikke på hverandre. Bruk gjerne en fysisk barriere – enten dere selv mellom hundene eller noen andre som blir med. Ved å gå i samme retning vil hundene som regel akseptere hverandre i løpet av en to-tre turer. Aksepterer de hverandre så godt at de rolig vil hilse på hverandre, så la dem gjøre det, med SLAKT BÅND, og i maks. 3 sekunder. Lokk dem fra hverandre. Står de lengre smeller det. Stresset har blitt for høyt. Ikke start med erkefienden. Gjerne hund av motsatt kjønn til å begynne med, slik at hunden kan lære av det. Gjør det vanskeligere etterhvert.

I denne perioden bør dere holde dere unna lydighetskurs og lignende ting som betyr hunder tett innpå, kanskje kjefting og roping, andre utagerende hunder, for lange økter og andre negative ting for hunden. Kurs og lydighetstrening har ingenting å gjøre i dette bildet. Vi snakker om følelser, og følelser kan ikke kommanderes vekk. Her må det helt annen trening til.

Håper jeg har gitt deg noen ideer. Jeg har hatt mange, mange rottweilere til trening, og i alle de tilfellene jeg har jobbet med, har hunden vært altfor hardt trenet og håndtert. Rottweilere har av natur lett for å gå i forsvar – det er grunnen til at vi ikke skal sette dem i en situasjon hvor den må gjøre det. En rolig avslappet eier gir en rolig og avslappet rottweiler – og da er de jammen verdens beste hunder!

Turid Rugaas