Hei!
Jeg har ei tre år gammel tispe som er en Nakenhund på størrelse med en Border Collie. Jeg har hatt henne fra hun var syv mnd´r gammel. I våres fikk jeg en ny valp. Den eldste tispa har også hatt valper samtidig som jeg fikk min nye valp. Men da var hun oppe hos oppdretter med valpene, til de var leveringsklare og jeg fikk eldste tispe hjem igjen.
Eldste tispe, har hatt aggresive tendenser helt siden hun flyttet inn til oss. Og har knurret/glefset etter både barn og voksne siden den gang. ikke overfor maten, men kjøttbein og liggeplassen. som oftest fikk ingen lov til å komme bort til henne unntatt meg som er «lederen». Hun har kun knurret til meg en gang, og det er nå to år siden. Hun har vært veldig individuell overfor de hundene hun også har glefset etter. Noen ganger er hun leken og vennlig mens andre ganger begynner hun gjerne å slåss. Det har gjort det veldig vanskelig for meg og avgjøre om jeg bør la henne hilse på fremmde hunder.
Så kommer problemet:
Når den nye valpen kom i huset, er det akkurat som hun har blitt veldig sjalu. Viss hun går løs og ser en hund, stikker hun etter hunden og «ber» om å slåss. Det er akkurat som hun glemmer alle rundt henne og kun konsentrerer seg om å angripe hunden. Uansett hvor snill den måtte være. Hun adlyder ingen kommandoer, og gjør alt hun kan for å komme bort til hunden. Om det så er å klatre under piggete gjerder eller grave hull under for å komme til. Jeg har ingen kontroll!

Viss det kommer fremmede barn i hagen, truer hun dem ved å bjeffe høylydt og intenst. Jeg tør ikke tenke på hva som ville skjedd viss hun var løs når det kom barn inn i gården vår. Det er mange barn som kommer og går, og hunder som går tur forbi huset vårt. Så det er umulig å unngå dem hele tiden. Jeg er redd det skal skje noe galt en dag, og at jeg står skyldig for at et barn har blitt bitt. jeg har helt siden den nye valpen kom, latt eldste tispe få førsterett over alt. Og føler ikke at hun har noen spesiell grunn til å være så sjalu. Hun kommer fra en oppdretter jeg kjenner, så jeg vet sånn ca hva slags oppvekst hun har hatt. og ser ingen grunn til hva det er som har gjort henne slik hun er idag.

Hun er også veldig sint mot begge kattene i huset, og har glefset etter dem flere ganger. Men alt ble så mye verre når den nye valpen kom i huset. Jeg kjenner ikke igjen hunden, og tar henne bare med på tur ut om natten når det er minst sannsynlig at jeg vil møte andre hunder.
Jeg føler det er begrensninger for hvor lenge jeg tør la dette fortsette.
Vær så snill, jeg trenger hjelp til hva jeg bør gjøre.

Svar fra Arne Aarrestad

Hei

Du har her flere problemer som du må gjøre noe med. Det å fortsette som nå er ikke bra for noen. Dette er du inneforstått med og derfor spørsmålet til meg. Her er det så mye å ta tak i at det beste for deg er å ta kontakt med en atferdskonsulent som kan gi deg god og positiv hjelp.
Etter din forklaring er den eldste tispen helt klart dårlig sosialisert og det er før du overtok den. Hunder er ikke sjalu, det er helt ande årsker til den aggressive oppførselen. Det er oftest enten fryktaggresjon eller resursforsvar.

Det har også skjedd andre ting enn at du har fått ny valp, den eldste tispen har fått valper og i den anledning vært borte fra deg i flere uker samtidig som du fikk ny valp. Dette kan ha forsterket problemene som allerede var tilstede. Du har hatt problemer siden du fikk hunden og en naturlig utvikling på problemer som det ikke blir gjort noe effektivt med, er at de forsterker seg gradvis. Når tispen din har vært borte hos oppdretter, har du fått en kraftig eskalering av problemene og du kjenner nå ikke igjen hunden.

For å kunne gi hjelp er det nødvendig med en skikkelig kartlegging av problemet og hele hundeholdet og utifra dette, må det utarbeides et opplegg for rehabilitering. Dette må inneholde trening for å få hunden lydig, generell trening på øvelser som ”sitt” og å gå pent i bånd. Dette er nødvendig for å kunne få kontroll og mulighet til å trene på selve problemene. Det er meget mulig at det må gjøres forandringer i det daglige livet til deg og hunden. Hundens generelle stressnivå må vurderes og hvordan hunden reagerer på andre stimuli i miljøet må også vektlegges. Jeg har alt for lite informasjon til å kunne gi gode konkrete råd om alt dette. Treningsråd på problemene er nytteløse dersom det grunnleggende ikke er på plass.

Mitt råd blir helt klart, søk hjelp hos en i nærmiljøet som har god kompetanse til å hjelpe deg og hunden. Dersom dette ikke finnes i din nærhet kan du sende meg en e-post. Jeg fortar ikke konsultasjoner på e-post eller telefon, men det kan være nyttig med en samtale.
Lykke til

Hilsen
Arne