Kjære Turid. Du har helt sikkert mye bedre erfaring med dette enn det jeg har så derfor søker jeg råd hos deg…

Jeg eier en helt herlig, ungdommelig bc tispe på 12 år. Har blitt samboer med en som ønsker seg en terriertispehvalp. Da blir spørsmålet, vil en liten hvalp rokke utilgivelig opp i min gamle hunds tilværelse? Hun er svært sprek for alderen og har ikke vært plaget med stivhet, sykdom el. Gemyttet hennes er meget godt, og hun er fortsatt svært leken med meg. Går smertefritt sammen med så og si alle hunder pga svært gode signaler.

Bc tispa vil være alene på dagen slik hun pleier (ergo ro og fred) da samboeren vil ta med hvalpen på jobb når den er liten. Hundene dessuten vil ofte bli luftet hver for seg (i alle fall når hvalpen er liten). De hvalpene hun treffer på per i dag demper hun og morrer litt dersom de blir masete på henne. Jeg kunne virkelig ønske å la henne prege en ny hund med de vidunderlige kommunikasjonsmåtene sine.. Vet at ting kan skje plutselig når hunder er gamle mht sykdom etc, men jeg hadde seriøst ikke blitt forundret om hun levde i fem år til, så sprek er hun faktisk.

Nå er det heller ingen fare for at oppmerksomheten blir mindre da hun står meg veldig nær og jeg skal gjøre hva vi kan for å vise at den nye hvalpen er vårt hovedansvar og ikke hennes.

I bunn og grunn ville jeg tenkt at det går bra å få en hvalp i huset, men blir på den annen side redd for at jeg blir litt blind pga ønsket om en hund til. Jeg er så redd for at hun skal se på det som en belastning og bli ulykkelig selv om jeg vanskelig ser det for meg.

Takk for all hjelp:)

Svar fra Turid Rugaas

Så deilig å ha en slik hund som du har ! Jeg skjønner godt at du vil fortsette å passe på henne. Det er en fordel at hun er så sprek, men hun er tross alt gammel, og hun må nødvendigvis bli mye fortere sliten. Noe annet ville være naturstridig. Jeg ville personlig ikke skaffe valp til en så gammel hund, uansett hvordan hun var. Det er stor fare for at det blir altfor mye for henne.

Selv om hun får ro på dagtid, så blir det mye mas og kjas hele tiden ellers, og valper kan være en håndfull for noen og enhver – en terriervalp i tillegg.

Det kan godt være dere må dele av huset, så hunden din får være mere i ro – på den annen siden vil valpen gjerne være der den andre er, så det kan bli mas. Nei, det er ikke godt å si ja eller nei. Men som sagt, personlig ville jeg ikke gjort det. Skulle det ikke gå så bra, så kan dere jo ikke godt kaste ut valpen igjen !

Dere høres reflekterte og omtenksomme, og vil antagelig se fort når den gamle blir sliten, men egentlig er jo det tidspunktet for sent. Da er hun sliten allerede !

Det mest ideelle ville være om dere fikk en voksen hanhund, som var snill og vennlig mot henne, men en god del yngre, og så få en valp til ham igjen når han ble alene.

Beklager – jeg kan visst ikke hjelpe dere mere enn dette ! Det er ikke lett.

Turid Rugaas