Godis medan hunden ännu sitter?

Hejsan!

Om svaret finns i er klickerbok så har jag inte läst den tillräckligt noga, men jag prövar ändå att fråga…

När man tränar «sitt» och hunden har satt sig och den får sitt klick – hur rekommenderar ni att den får sitt godis? Någon skriver att man ska kasta iväg godiset efter sitt, ligg mm, så att hunden bryter positionen efter klicket, medan jag tycker att (nybörjar)hunden lär sig fortare om primärförstärkningen kommer medan hunden ännu sitter. Jag antar att betydelsen «slut» i klicket försvagas då, men man kan ju också skynda sig att ge godiset, och sedan ev ge ett extra frikommando om hunden är tveksam på om den får resa sig eller inte.

Bob Bailey skriver ju «feed in position». Jag tycker också att godisgivan under sitt lär hunden att syftet med sitt-träningen för «vardagslydnad» inte riktigt är «slå ner baken snabbt och sedan kanske du ska studsa upp direkt igen» utan «nå en sittande position». Visst, man kan ju träna det genom att fördröja klicket efter att hunden har satt sig…

Men om man alltid kastar iväg godiset efter klicket så tränar man ju hunden att bryta positionen, för den agerar väl minst lika mycket för att nå sin primärförstärkare som sin sekundärt inlärda förstärkare, klicket? Eller har en sådan hund inte lärt sig klickerträning helt ännu?

Hur lär ni ägarna till unghundar på en vardagslydnadskurs att ge godiset efter att hunden har satt sig? Kanske man inte skulle klicka alls i början, bara mata?

Vänliga hälsningar Gunilla

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Gunilla!

Takk for et godt spørsmål. Det er fornuftig å være opptatt av hva som skjer etter klikket. Klikket forsterker det som hunden gjorde akkurat i det du klikket, men det som hunden gjør mellom klikket og servering av godbiten blir også forsterket. Det er derfor greit å være bevisst på hvordan man serverer belønningen. «Click for action, feed for position» har blitt et svært populært råd som mange klikkertrenere har begynt å benytte seg av i det siste. Jeg er enig i at dette kan være fornuftig på noen momenter, men slett ikke på alle. Hvis man overdriver «feed for position» kan man fort få en hund som er mindre aktiv enn vi ønsker. Veien til tradisjonell trening med lokking osv er også kort hvis dette misbrukes.

Når det gjelder en øvelse som sitt foretrekker jeg å gjøre begge deler. Det vil si, når jeg trener inn selve sitten kaster jeg ofte godbiten til siden for hunden slik at den reiser seg opp. Dermed er den klar til å sette seg på nytt så snart den har svelget godbiten. Dette fører til at jeg får flere repetisjoner på kortere tid, og dette er viktigere for meg i denne situasjonen enn at hunden også skal sitte mens den får godbiten. Å kaste godbiten til siden er med andre ord en helt bevisst plassering av belønningen. Du skal IKKE bekymre deg for at hunden bryter posisjonen. Så lenge den sitter når du klikker kan du jo enkelt utsette klikket noen sekunder etterhvert.

Når jeg trener bli sittende (stanna) foretrekker jeg derimot at hunden skal bli sittende etter klikket mens den får godbiten. Dette er egentlig av samme grunn som at jeg kaster godbiten når jeg trener selve sitten. Når hunden blir sittende og spiser godbiten er den klar til en ny repetisjon med bli sittende med en gang uten at jeg trenger å vente på at den setter seg på nytt.

Hvordan man plasserer belønningen kan brukes strategisk på flere måter:

1. For å «dobbeltforsterke» en adferd (f.eks. vi klikker for at hunden blir sittende, og gir i tillegg godbiten mens hunden fortsatt sitter)

2. For å sørge for at hunden er i rett posisjon til neste repetisjon (som når vi kaster godbiten når vi trener sitt)

3. For å få hunden til å forvente at belønningen skal komme i en spesiell retning, og på den måten påvirke adferden vi jobber med å shape (når vi trener en hund til å snurre rundt klikker vi for vridning av kroppen til siden, og kaster deretter godbiten til høyre)

4. For å gjøre det lettere å sette på et ekstra ledd på adferden senere (når jeg trener bruksfremmadsending har hunden min lært å bråsnu tilbake til meg når jeg klikker for at han går framover. Dette vil gjøre det svært enkelt å sette på innkallingsmomentet senere).

Det er sikkert flere anledninger også. Så konklusjonen er at du kan gjerne være bevisst på hvordna du serverer belønningen, men IKKE OVERDRIV! Det viktigste er fortsatt det som skjer FØR klikket. Hvis du fokuserer for mye på plassering av belønningen mister du fort fokus på det som er viktigst.

Morten Egtvedt