Hei!
Jeg skal snart ta hd bilder av hunden min og lurte på om du kun fortelle litt om de ulike gradene. A og B er jo fri, men hva vil det si for hunden hvis diagnosen blir C, D eller E. Når vil man merke symptomer på hunden? Vil en hund med grad E få symptomer i yngre alder enn en hund med svak (C) grad?
Må en ta spesielle hensyn til en hund med hd eller kan de løpe på tur som vanlig?
Eller er det umulig å si noe som helst, fordi det varierer fra individ til individ?
Hilsen Else
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Det er som du sier, at grad A og B er karakterisert som HD fri. Grad C, B og E er henholdsvis svak, middels og sterk grad HD. Hoftegradering er et uttsrykk for graden av underutvikling i hofteleddet. Hos en HD fri hund sitter lårbenshodet godt plassert i hofteleddet, og leddet gir optimal smidighet, motilitet og bevegelse. Hos en hund med hofteleddsdysplasi er leddet underutviklet, noe som medfører økt slitasje på leddet, og redusert bevegelighet. Graden av dysplasi kommer til uttrykk i graderingen som igjen er et uttrykk for graden av ustabilitet i leddet. Et underutviklet ledd vil under bevegelse og aktivitet (slitasje) forsøke og «bøte på ustabiliteten» ved å forkalke seg. De symptomene som kommer til uttrykk hos en hund med HD er summen av redusert bevegelighet, smerter ved bevegelse og hundens respons på de forkalkninger som utvikler seg. Graden av forkalkning og hundens smerteopplevelse er ikke nødvendigvis sammenfallende. Dette innebærer at en hund med store sekundære forandinger (forkalkninger) ikke nødvendigvis er mye plaget med smerter. Hvorvidt hunden utvikler store forkalkninger er også veldig individuelt. En tung hund i stor aktivitet vil løpe en større risiko for utvikling av symptomer. Dette som følge av at en slik hund vil påføre hofteleddet mer stress enn et lite og lett individ i liten aktivitet. Av dette følger at det er vanskelig å forutse i hvor stor grad en hund med sterk grad HD blir plaget i forhold til et individ med svak grad, men risikoen for å bli plaget øker med graden av feilstilling i leddet.
Det viktigste er ikke å avle på disse individene. Utover dette anbefales å evaluere og tilpasse trening og aktivitet til den enkelte hunds symptombilde. Det kan også være en fordel å følge med på utviklingen av sekundære forandringer i leddet gjennom regelmessige røntgenbilder.