Et vennepar av familien har en Border Collie tispe på 10 år.
En og annen natt tasser hun rundt i huset uten å slå seg til ro, og de våkner av at hun står å graver (i parketten)
Tidligere våknet de av at hun sto og bjeffet, noe de trodde betydde at hun måtte ut og tisse.
(Hun er hjemme alene 8 timer hver dag uten problemer)
Dette resulterte i 1-2 unødvendige turer midt på natten.
Jeg fikk dem til å slutte å vie henne oppmerksomhet om natten og nå bjeffer hun ikke lenger. -Nå har imidlertid denne gravingen blitt et problem.
Hun er en særdeles aktiv hund, og gravingen er der uavhengig om hun har vært på en 3 mils tur eller bare har hatt en rolig dag.

Hva tror du?

Svar fra Turid Rugaas

Hunden er stresset, og når hun ikke fikk bjeffe lengre, så begynte hun å grave. Det nytter ikke å fjerne symptomer, det er årsakene en må gå på. En hund som er så urolig om natten har det rett og slett vondt, og hvis de går 3 mils turer og kanskje driver med andre ting i tillegg, så må de jo bli stresset. Hunden er ikke aktiv, hun er stresset og ikke noe annet.

Her må de legge om ganske mye. Mosjon, aktivisering, trening, alt mulig må endres, så hunden kan få ned stress-nivået i løpet av en periode. 1/2 år, kanskje lengre. Hun trenger ikke mere aktivisering, hun trenger mye mindre. Gå gradvis ned til de er nede på noe som får hunden til å føle seg vel, avslappet, rolig. Og det er antagelig ganske mye mindre enn de nå gjør. Det skal godt jobbes å få en så stresset hund.

Grunnen til at de bjeffer, graver, biter osv når de er stresset er fordi musklene blir aktive og må hgjøre ett eller annet når strewsset er høøyt. Stresset føles meget ubehagelig, og ved å bjeffe i det uendelige, eller grave, bite, ule, tygge, slikke seg til blods eller andre ting, så utløses såkalte behagelige endorfiner i hjernen, som gjør at hunden føler seg bedre, og orker å holde ut sin situasjon uten å bli sprø.

Turid Rugaas