Jeg har lest boken om klikkertrening og likte den utrolig godt. Det stemmer helt med hva jeg føler er riktig måte å behandle hunder på.Jeg skal få meg ny hund til sommeren og gleder meg veldig. Da skal definitivt klikkeren og jeg få prøvd oss. Men:dere skriver så lite om grensesetting, trygghet og «nei». En hvalp har jo en tendens til å gjøre endel «gale» ting: spise farlige ting ute, tygge på ledninger osv.osv. Det er vel ikke alltid nok bare å tilby en alternativ atferd. Må den ikke også lære at visse ting faktisk er forbudt?. Jeg er lærer og arbeider med barn som ikke alltid får klare nok grenser.Min erfaring er at jo klarere grensene er jo tryggere blir ungene.Gjelder ikke dette også hunder? Jeg er veldig opptatt av at hunden min skal bli trygg og glad.Kan dere hjelpe meg med dette? hilsen åse

Svar fra Morten Egtvedt

Hei Åse!

Takk for hyggelig tilbakemelding på boka. Jo, du har helt rett i at man også må sette grenser for hunden. Hunder lærer hele tiden, ikke bare under aktiv trening, og derfor bør vi sørge for at de gjør seg de riktige erfaringene. Det jeg forbinder med grensesetting er at vi hindrer hunden i å bli forsterket for uønsket adferd (springe bort til andre hunder, spise ekle ting, stjele fra bordet osv.). Det er viktig å passe på denne grensesettingen i tillegg til å forsterke hunden for riktig adferd. Dette kan vi gjøre ved å ha en godt innlært nei-kommando eller innkalling, bruke langline utendørs og ellers følge godt med hunden og ha den under rimelig bra kontroll. Boka FRA VALP TIL VOKSEN HUND tar opp på en grei måte grensesetting hos valper og unghunder.

Grunnen til at vi ikke skriver så mye om grensesetting er at vi er mye mer opptatt av å LÆRE hundene enkelte viktige ferdigheter på forhånd (innkalling, ta kontakt på navnet sitt, sitt og bli, gå pent osv). Hvis man har lært inn disse viktige grunnferdighetene kan man på en enkel måte stanse hunden når man har behov for det. De fleste som hele tiden føler behov for å stanse hunden sin i alle mulige situasjoner gjør som regel én viktig feil: de trener ikke på forhånd, men prøver i stedet å takle situasjoner når de oppstår. Dette blir aldri effektivt. Hvis man derimot har lært inn sikre og positive kommandoer på forhånd trenger man sjelden å tenke på grensesetting. Ting går av seg selv, og man har et behagelig hundehold. Det er vel målet for de fleste, men for å komme dit kreves det at man legger ned tid og innsats i treningen.

Jeg hører ofte begrepet grensesetting i både hundetrening og undervisningssammenheng (jeg er selv utdannet lærer) og jeg er egentlig litt irritert på hele grense-begrepet. Grunnen er at det kan bety akkurat hva som helst. Når man diskuterer «grensesetting» blir det meningsløst hvis ikke man beskriver konkret hva man gjør. Det interessante er hvilke forsterkningsbetingelser adferden er under – positiv eller negativ forsterkning? For eksempel kan ordet nei læres inn på flere forskjellige måter. Du kan 1) lære hunden at den får en kilevink hvis den ikke stopper på nei´et, eller 2) lære hunden at den får en godbit hvis den stopper og snur seg mot deg når du sier nei. Du kan lære hunden å vente med å springe ut av døra på to måter. Du kan 1) ta den i nakken når den prøver å springe ut før fri-signal, eller 2) du kan lære den at hvis den sitter rolig og venter så åpner du døra og sier fri (du lukker døra hvis den prøver å tyvstarte).

På samme måte er det flere måter å sette grenser for elever. En lærer kan holde det stille i klasserommet ved å true med kjeft og anmerkninger, eller han kan legge opp undervisningen så interessant at elevene heller vil følge med enn å bråke. Jeg har selv eksperimentert endel med poengsystem der elever fikk ekstrapoeng for god innsats og aktivitet i timen, og mistet poeng ved bråk og annen uønsket adferd. Poengene kunne f.eks. byttes inn i non-stop i siste time på fredag, eller elevene kunne samle opp poeng til en fri-time med valgfri aktivitet. Jeg kjørte dette systemet første gang på en vanskelig klasse der jeg måtte gå inn som vikar i en måned. De andre lærerne var imponert over hvor god disiplin jeg hadde på elevene. Men denne «disiplinen» hadde ingenting å gjøre med at jeg hadde satt strenge forbud eller grenser…

Poenget er at vi etter mitt syn burde fokusere på elevers (og hunders) forsterkningsbetingelser i stedet for å henge oss opp i abstrakte begrep som grensesetting, disiplin, ansvar for egen læring og andre motebegrep. Dessverre er kunnskaper om adferdsanalyse helt forsømt i dagens norske lærerutdanning, så jeg tror nok ikke vi bør forvente de store revolusjonene i klasserommet på noen år ennå. Vel, nå beveget jeg meg kanskje litt vekk fra spørsmålet. Håper jeg svarte på det du lurte på før jeg sporet av. Lykke til med treningen av valpen!

Morten Egtvedt