Hainhoin’ i bain

Hei!

Jeg har nettopp lest boken din, og synes denne var helt topp! (Alle hundeeiere burde fått et eksemplar samtidig som valpen kommer i hus!)

Jeg har en weimaraner-hann på snart 4 år. Da han var unghund gikk han mye løs, og hadde mye kontakt med andre hunder. Da han kom i den andre puberteten forandret han seg ganske mye – og fikk et par «bitre fiender». Bl.a. havnet han i en skikkelig slåsskamp – noe som resulterte i drapstrusler for både «mor» og hund.
Etter denne episoden ble jeg redd – og ønsket ikke lenger at min hund skulle gå løs. (Det kan jo være at «den gale» mannen også er ute på tur!)
Jeg er fullstendig klar over at en hund som alltid går i bånd (unntatt ved store, oversiktelige sletter og når jeg trener søk) ikke får den stimulansen han trenger fra andre hunder, og jeg er lurer på om dette ikke kan ha påvirket kroppsspråket hans i negativ retning.

Når vi er ute på tur, pleier en av disse «episodene» å oppstå:

1.
På ca 50 meters avstand legger hunden seg ned i dekk, med ørene fremover og intenst, stirrende blikk. Her ligger han helt til den andre hunden passerer, og da «spretter» han opp. (Er ikke dette litt for «valpete» for en voksen hund?)Jeg kan jo ikke akkurat dra han med meg, heller, der han ligger !

2.
På god avstand «fryser» han, går saaakte i retning av den andre hunden – med ørene og halen opp. Hvis vi har god avstand til den andre hunden, kan vi gå rett forbi. Er avstanden for liten, begynner gjerne hundene å snuse på hverandre. Min hund snur seg da gjerne med siden til, og med blikket vendt bort, mens han lar den andre hunden snuse seg ferdig. (Han har gjerne «piggsveis» på ryggen, men dette er jo ikke hverken dempende eller dominant signal, etter hva jeg har forstått)
I de fleste tilfeller kan vi nå gå avgårde i fred og fordragelighet. Andre ganger så smeller det når min hund begynner å snuse. (Tingene skjer så fort, så jeg har ikke lagt merke til hvilke signaler han sender ut.)

Hunden har vært rimelig kranglete med andre hannhunder helt siden han var 2 år. Dette er vel egentlig noe man kan regne med? Det som bekymrer meg i større grad, er at han også krangler med enkelte tisper. Vi har et vennepar med en weimaraner-tispe på 6 år – disse går ikke sammen i det hele tatt.
Det som kanskje kan tale positivt til hundens fordel er at han er veldig omgjengelig med valper, unghunder, kastrerte hannhunder og de fleste tisper (bortsett fra at forsøker å ri ..)
Jeg har for øvrig meldt meg på et kurs i kroppsspråk som avholdes i Oslo-området. Jeg vet at hundene her vil slippes sammen, og jeg håper at dette kan utvikle min «sønns» kroppsspråk.

Svar fra Turid Rugaas

Nei, det vil ikke utvikle hundens kroppsspråk. Det er ikke den riktige veien å gå, å bare slippe hunder sammen. Jeg vet ikke hva slags kurs dette er, men jeg vet ikke om noen som holder kurs i hundespråk i Oslo-området – ihvertfall ingen som jeg vil abefale å gå hos.

hunden din høres ut som han forholdsvis lett vil kunne utvikle språket sitt om han får sjansen til det. At han ikke liker andre hanhunder er ikke uvanlig, og så må en bare passe på. Hunder kan meget godt kommunisere med hverandre i band, det er slik vi som regel starter, for å ha kontroll på situasjonen. Så lenge du ikke drar/rykker i bandet, så lærer de mere av det enn å skulle finne ut av ting selv, når de egentlig ikke er modne for det. Det er derfor det smeller.

Det du trenger er å få lagt opp en trening for hunden din som kan få den til å lære, til å utvikle seg, og til å lære deg å gjøre ting på en ordentlig måte.

Teknikken vi bruker er såkalt desensitivisering, og det går ut på gradvis å lære hunden å takle andre, men det går ikke å sette den INN i situasjoner, vi starter på en avstand som får hunden til å være avslappet. Leger hunden din seg ned (jaktatferd) på 50 meters hold, så starter vi på 60-70 m, osv.

Det er en enkel og veldig effektiv teknikk. Jeg kommer akkurat nå fra Italia hvor jeg traff igjen en hund jeg hadde til denne treningen for 5 mnd siden. En MEGET aggressiv grand danois, som gikk inn for å ta alt han så. Denne helgen tok jeg bilder av ham sammen i fredelig omgang med andre hunder. Han har lært å takle møter med andre hunder. Det står igjen en del enda, men den forandringen som var skjedd med ham var ikke mindre enn et mirakel – men som med de fleste mirakler ligger det arbeid bak.

Du må med andre ord sørge for større avstand slik at hunden får ro på seg til å lære noe, og resten av treningen kan du få lære av noen av mine elever f.eks.