Hunden min, som er en 10 mnd gammel mastiffvalp, halter periodevis på det ene forbeinet. Da han var 9 uker gammel ble han lagt brutalt i bakken av en hissig tispe, og haltet kraftig etterpå. Det gikk over, men har kommet tilbake med jevne mellomrom. Haltingen er svak til moderat, vises som regel bare i trav, og er tydeligst helt på begynnelsen av lufteturene. Pressing/klemming på beinet og skulderen har aldri forårsaket noen reaksjon.
Har vært hos to veterinærer med problemet med et halvt års mellomrom. Den første kjente på benet, hunden reagerte ikke, og veterinæren foreskrev ro. Hun mente røntgen ikke var nødvendig, siden hunden ikke reagerte på klemming på leddene. Jeg holdt ham i ro og har siden da latt ham styre aktivitetene sine selv.
Men haltingen er likevel kommet tilbake, og ble nylig så tydelig at jeg dro til Veterinærhøgskolen i Oslo for å finne ut av det.
Denne veterinæren tok røntgen av begge skuldrene og albuene, og bildene var helt fine. Veterinæren foreskrev også ro, men hun virket ganske uinteressert i å finne ut hva som faktisk feiler hunden. Hun sjekket kun bildene, og gadd tydeligvis ikke å finne ut av hvorvidt det dreide seg om en sene/muskel/nerveskade som kanskje kan bli kronisk uten behandling.
Jeg kommer til å dra tilbake dit, eller eventuelt finne en bedre dyreklinikk, for å få en sikker diagnose. Men hva skal jeg be veterinæren om å sjekke? Hvoran finner man egentlig ut om skaden ligger i en muskel, en sene eller en nerve?
Svar fra Veterinær Cecilie Strømstad
Hei
Slike skader kan være vanskelig å utrede. Jeg vil foreslå at hunden får en skikkelig halthetsutredelse. Da er det viktig å sjekke alle bein og alle ledd, ikke bare det det virker som den halter på. Også nakke og rygg bør undersøkes, for å se om evn stivhet og smerte kan stamme herfra. Hunden bør mønstres i forskjellige gangarter, og med vendinger. Alle ledd, aktuelle muskler, sener mm må sjekkes systematisk, både når hunden belaster dem, og når den ligger i ro. Hvert ledd vil bli bøyd, strukket og vridd for å se om hunden reagerer på dette men også for å se om den har normal bevegelighet i disse, eller om dette kan være redusert. Musklene og senefestene bør palperers( kjennes på) nøye, også her i belastet og avslappet tilstand. Reflekser og smertefølelse i beina bør og kontrolleres. Det er ofte nødvendig også å dope hunden , får å sjekke samme tingene når musklene er helt avslappet, især på valper som gjerne stritter imot slik tøyning og bøying. Det bør og utelukkes at hunden ikke kan feile andre ting, f eks autoimmune sykdommer som kan gi smerter. Røntgen er lurt å foreta, og dette må tas i flere plan(projeksjoner) slik at en er sikker på å ha fått med alle aktuelle vinkler. Det er ofte aktuelt å røntge en hund på nytt etter en viss tid, viss haltingen fortsetter og de første bildene ikke viste noe. Forklakninger og andre endringer tar tid å produseres. Det kan og være aktuelt å sprøyte kortison inn i mistenkte området. Dette skal kombineres med ro. Dette vil kunne hjelpe mot kronisk irriterte muskler og sener f.eks. Det er viktig å ikke overbelaste bein som er irriterte, derfor bør ro restriksjonene følges. Mange synes dette er vanskelig med en unghund, især når de ikke lengre ser halting. Men det er klart at det er veldig lett å slå opp en gammel skade, og det tar lang tid å hele disse. Derfor er ro, og kunn lufting i bånd meget viktig. Dette bør kombineres med smertestillende. Akupunktur kan og være aktuelt på din hund. Dette kan du få en henvisning til fra din dyrlege.
Lykke til
Mvh
Marit Vader, Dyret i Sentrum AS, Narvik
