Han rir og han rir på matmor…

Hei Turid.
Vi har en valp på 6 1/2 mnd som til nå har gitt oss få problemer. Han er nå kommet i den fysiske kjønnsmodningen og det er tydelig at han på mange områder har «glemt» alt han har lært. Han vil gjerne gå sine egne veier og forske på nye ting. Greit nokk det. Vi forstår at dette ikke er perioden for nyinnlæring og prøver heller ikke på det. Velger å holde ved like det han kan og vente med neste etappe til hormonene har roet seg noe. Det som derimot er blitt et lite «problem» er at han er blitt så fæl til å «jokke»/ ri. Dette går bare utover matmor i huset, ingen andre. Det skjer somoftest på ettermiddagen eller kvelden ( mor er på jobb om dagen), men det kan også forekomme på dagtid. Har analysert og analysert for å finne ut om det kan komme av stress, men kan ikke tro det da det egentlig ikke er noe i hans hverdag som er med på å stresse han opp (tror vi er nøye på det). Også er det bare på mor da. Har prøvd å overse det, noe som er vanskelig. Har prøvd med avledning i ulike varianter uten at dette hjelper, det er på’n igjen med en gang etterpå, har prøvd å gå min vei, inn på et annet rom, for så å komme ut etter ett par min., men da sitter han klar, og så er det på’n igjen. begynner jo å bli litt sliten av dette. Så vidt jeg tørr reise meg av stolen før han er i sin dypeste søvn, rett og slett for å få være i fred.Han er også veldig interessert i å snuse meg mellom bena i tide og utide ! Ellers er han veldig flink å lystre meg/ matmor (kanskje mer meg enn de andre i huset) og det er ofte jeg som gir han mat. regner egentlig med at det er hormonene som litt løpske og kjønnsdriften våknet, men har du noen gode råd for hva jeg kan gjøre for å få iallefall litt stopp på dette ?? Har du evt mulighet til å snakke med meg på tlf om du mangler opplysninger her ?

Vennlig hilsen matmor

Svar fra Turid Rugaas

Denne riingen er et typisk stress-symptom, og enten er det fordi hormonene gjør ham stresset, eller er mor litt streng ? kanskje at mor er vekk om dagen og han blir stresset av det, slik at han vil ha masse kontakt når du er hjemme, og ikke helt vet hva han skal gjøre – og så går det litt over styr….

Avledning er ubrukelig, fordi det er å gi belønning – så da blir det verre. Ignorering hjelper ikke, fordi det som en del andre ting kan virke selvforsterkende…. Jeg tror personlig jeg ville valgt en praktisk løsning – det tar som regel piffen ut av dem å ikke få det til, samtidig som de ikke får noen oppmerksomhet på det. Altså:
– prøv om du kan finne ut noe lurt som gjør det umulig for ham. Hvis det skjer når du setter deg, så velg en stol og plasser den slik at han ikke kommer til – her hos meg ville jeg valgt den midterste av 3 spisestustoler og satt de andre inntil på begge sider, og under bordet mitt ville hunden ikke kommet (tverrbjelke). Og så ville jeg latt være å se på ham, snakke til ham, ta i ham når han vaker rundt og prøver å få det til. – Eller noen kan sitte ved siden av deg, eller småbord kan sperre fram til deg – ett eller annet i den retningen.

Får du ikke til å finne på noe, så få hjelp av familien til å finne på noe. Hvis det heller ikke går, så ta ROLIG tak i halsbandet hans når han kommer, hold ham ut fra deg på strak arm, og OVERSE ham mens du holder ham. Når han roer seg, så slipper du rolig uten å si noe. Når han prøver igjen, så gjør du det samme. Som regel trenger du ikke mange gangene før han slutter. Da gir de som regel helt opp.

Får du fremdeles ikke til, så ring meg….. Men prøv noen uker framover nå først.

Turid Rugaas