Sendte det et sp.mål tidligere vedr. hanne og tispe som sloss. Du svarte bla. at det kunne komme av at hannen var stresset, og jeg tror du har helt rett der! Det er ikke alltid så lett og se årsaken når en står med problemer lagt oppetter knea.

Har begynt å jobbe med saken nå, og synes allerede jeg ser litt bedring, men er klar over at det vil ta tid.

Jeg satt opp en barnegrind og delte huset i to, der jeg har plassert hannen noen ganger, men det virker som om han blir mer stresset av å bli stengt ute, så jeg kuttet det ut. Tispene bare maser hvis jeg stenger de bak grinden, så det går heller ikke. Så det blir som regel til at jeg tar en av hundene opp i soffaen, slik at alle får fred.

Jeg har kuttet drastisk ned på turgåingen. Han får kun en 15-20 min. tur om kvelden, ellers blir han luftet i hagen, har jeg kuttet for mye ned? Han hadde nemlig ikke noe kondisjon når jeg fikk han, og jeg brukte lang tid på å bygge den opp igjen, men den er fortsatt svært dårlig i forhold til tispene. Mannen min tok han med på en alt for lang tur her for en stund siden, og på turen hadde han hoppet opp og bitt mannen min i armen. Riktignok ble det bare et blåmerke, men det gjør da vondt nok. Mannen min sa at det «klikket» for hunden, men jeg fortalte han at det nok var stress fordi turen var for lang og krevende for han. Hadde jeg rett der?

Ellers så har jeg latt han være litt mer hjemme alene. Da går han og legger seg i senga mi, og sover som en sten hele tiden. Det virker som om han trives med å være litt hjemme alene. Burde jeg fortsette med det, og evnt. la han være mer alene hjemme? Han var visst veldig mye alene hjemme i sitt tidligere hjem, og de oppga at det var mangel på tid som gjorde at de omplasserte ham.

Har du noen andre forslag på hvordan jeg kan legge opp treningen for å få han mindre stresset?

Mvh hundemor til tre

Svar fra Turid Rugaas

Siden han var i dårlig form da han kom, så er vel den uvante mosjonen hovedårsaken til at han ble sliten, fikk vondt, og dermed ble stresset. Og flyttingen i seg selv, selvfølgelig, gjorde sitt. Hvis det virker som han er avslappet og fin etter de turene han nå får, og går og slapper av etterpå, så er det antagelig nok på dette tidspunktet. Dere kan heller trappe forsiktig opp etterhvert, men ta det rolig. – Jeg tror nok du har rett i at da han «klikket» og bet mannen din, så kan det ha vært slitenhet, vondt i muskler – og dermed stress. Altså for lang tur. Det er som regel slik atferd som kommer fram et stykke ut i turen når hunden ikke makter mere. Unge hunder begynner ofte å bite i bandet, eller hoppe hysterisk på eieren, eller lignende.

Det høres ut som du er flink til å finne løsninger som funker. Andre ting en kan gjøre – det er litt vanskelig når jeg ikke kjenner så mye til hunden, men jeg vil tro at å være en del i fred og ro alene (kose seg i sofaen ?) sikkert er bare bra for ham. Litt forsiktig aktivisering hvis han har lyst til det, og da tenker jeg på søksøvelser, søke godbiter ute, finne vanten din på tur, søke opp ting av og til. Spor pleier å være veldig bra for stress-hunder. Ikke noe ballkasting og lignende rush-leker, – rolig opptreden av eierne, ingen «dominante» kommandoer – en vennlig holdning gjør mye. I noen måneder framover mye ro alene, korte turer, litt forsiktig aktivisering, og rett og slett la ham finne ut av livet. Rutiner kan være viktig. Massasje for stive og uvante muskler er fint. Lett massasje over hele kroppen, hvis han liker det.

Ellers finnes det mye annet enn kan gjøre, men da bør en vite årsaker. Ta kontakt igjen hvis du ønsker mere hjelp senere.

Turid Rugaas