Hei!
Vi har en 4 årig hannhund som vi har LITT problemer med…. Han er først og fremst en utrolig grei innehund. Tigger lite og ingenting, grei med folk (litt ivrig når det kommer besøk selfølgelig, men det lever vi med), våre venner med barn er imponert over hvordan han er med dem (men vi lar ham aldri være helt alene med barn), og ber om kos i blant (men lar være hvis vi sier : nok nå!).
Problemet er når vi kommer utendørs, og spesielt i møte med andre hunder. Jeg tror han definere alle som hannhunder før han får sett skikkelig etter. Finner han ut at det er en tispe skal han gkøre kur og ri… Er det en hannhund, er det full slåsskamp hvis det er en «likeverdig» eller sterkere psykisk hund. Det ser ut som at han ikke er den som vil gi seg. Dette er hvis begge hundene er uten bånd. (Jeg pleier alltid å gå med bånd, men slipper det hvis jeg møter andre løse hunder – de ordner jo op rimelig fort selv om det går tøft for seg).
Hvis begge går i bånd, som som oftest er, er min hund alltid først ute med spisse ører, rynket panne (munnnen pleier jeg ikke se fordi han går litt foran), trekking i båndet (han går ellers fint i bånd) og kjefting. Som regel, hvis jeg ikke er raskt nok ute, vil han også ikke bare trekke , men rykke kraftig i båndet. Han blokkerer, hører ikke på meg, bjeffer og sliter MYE i disse situasjonene.
Tidligere har jeg fått disse rådene fra andre instruktører:
1: Dette var i utgangspunktet et råd for å gå i bånd, men skulle kunne brukes når vi møtte andre hunder også. Helt ubrukelig etter mitt skjønn (hvis du ikke ALLTID har VELDIG god tid..): Med en gang han trekker skulle vi trekke oss bakover til han forstod at han måtte holde seg inntil oss før vi gikk fremover igjen.
2: En annen instruktør: Når han trakk fremover – uansett grunn – skulle vi si NEI. Hvis ingen reaksjon skulle vi rykke rakst i båndet. Gjentas til han hører på oss. (Han vet i utgangspunktet hva NEI betyr, men han blokkerer likevel)
Problemet er altså møte med andre hunder i bånd.
rufus