Har en stor hannhund på 3 år. Fra han var valp har han løpt og lekt med alle slags (snille) hunder. Tisper og hannhunder uten problemer. Aldri i slosskamp eller noen som var sleme mot han. Men så når han var litt over året begynte han å bli litt for tøff. De hundene han kjenner fra han var valp går kjempe fint. De leker som bare det. Når vi går på tur og møter noen andre(nye) hunder senker han farten, senker hodet og ser ann den andre. Løfter den halen og viser at den er med på en fight reagerer han med en gang. Men hvis den andre viser at den er redd/ikke ser på han(gir inntykk av at den gir blanke i han)da går han pent forbi uten å bry seg, går gjerne en stor bue unna.
For ca 3 uker siden var det en annen som fløy på han, den hadde røket båndet sitt og fløy rett på (uten at min nesten hadde sett på den), den prøvde å få tak i skulderen, men min fikk tak i nakkeskinnet og holdt, uten at det ble noe sår. Disse to hadde sannsyligvis gått helt greit sammen hvis vi hadde sluppet de, men det var for mye folk der.
Vi håper at han skal vokse av seg dette,men det er ganske slitsomt, da dette er en STOR hund. Er det noe vi kan gjøre?
Vår forrige hannhund var også litt sånn, men så ser jeg så mange som har hannhunder som ikke bryr seg i det minste om andre (sånn vil jeg også ha det).
Ett annet problem med han er at han er redd høye mannfolk, sånn at han angriper(prøver å bite, har ikke fått gjort det da vi har blitt oppmerksome på dette)Noen forslag om hva vi kan gjøre?
Hvor holder du til?

Svar fra Turid Rugaas

Å være på vakt overfor andre hanhunder er ikke noe de vokser av seg, men snarere tvertimot noe de vokser på seg etter ett-års-alder. Noen hunder aksepterer andre hanhunder, men de aller fleste vil ha et litt anspent forhold til andre voksne hanner. Dette er helt naturlig. Du kan ikke få hunden din til å leke med og være fin med alle andre hanhunder, men du kan lære ham å kontrollere seg, og det høres det da virkelig ut til at han gjør.

Dette har med instinkter å gjøre – en hundeflokk (og ulveflokk) vil bestå av et foreldre-par med barn i forskjellige aldre. Når barna når den alderen hvor de kunne tenke seg å bli foreldre selv, så drar de «hjemmefra» og danner egne flokker, men noen av barna blir hos foreldrene og finner seg i den rollen som barn hele livet. Voksne hunder vil ikke innlemme andre voksne av samme kjølnn inn i sin familie, og en voksen ulv f.eks. som prøver å blande seg inn i en annen flokk har ikke store sjansene. Så dette har med ting å gjøre som vi ikke kan styre og bestemme. Hundene våre er mere sosiale enn ville flokker, men et anspent forhold mellom 2 av samme kjønn og i samme voksne alder er ikke til å unngå. I en konkurranse-situasjon, eller i forbindelse med stress av noe slag vil det lett kunne bli en liten fight. Hos hanhunder er det sjelden særlig alvorlig, men det kan selvfølgelig være ubehagelig nok for eierne.

Det er viktig at hunder får sjansen til å gå unna, gå i bue, og få litt avstand når de møter andre voksne av samme kjønn, for å unngå en spent og altfor tett situasjon. At hunden din er fin sammen med hunder han har kjent fra han var liten er naturlig. Dem har han et forhold til. Det er derfor det er så veldig viktig at hundene våre blir sosialisert med så mange forskjellige hunder som mulig i oppveksten. Den læringen tar de med seg inn i voksen alder.

Du kan med andre ord ikke forlange at hunden din skal være fin med alle andre hanhunder – og det er det ikke mange hanhunder som er heller. Mren du kan lære ham å takle slike situasjoner, og gjøre det selv. Han hverken kan eller skal i nærkontakt med alle hanhunder han treffer – men han kan lære å gå ut av situasjonen – noe det høres ut som han allerede gjør. Han høres kjempefin ut.

Det som kanskje er mye viktigere å jobbe med er hans reaksjoner på menn.For å snu hans assossiasjoner med menn er det flere ting en kan gjøre, både med gradvis tilvenning og skritt for skritt trening, og en del andre ting. Men der må en nok vite litt mere om hundens reaksjoner osv.

Jeg kan tipse deg om noen som kan hjelpe deg med trening hvis jeg får greie på hvor omtrent du bor.

Turid Rugaas