Hei, jeg kunne ha sendt dette spørsmålet til Rugaas, men jeg deler oftere deres oppfatning av hund og velger derfor å stile dette til dere. Vi har 5 hunder, 3 hanner, 2 tisper. Vi trener lydighet med alle. Den yngste hannen gjør det bra i lydighet. Han er 2 år og gikk sist til 195 poeng i kl1. Han oppfører seg også ordentlig ovenfor mennesker og barn og tisper, men kan være skarp ovenfor andre hanner. Dette liker vi ikke! Vi tror det har endel å gjøre med at den eldste hannen vår er svak og at den yngste dermed har fått en lederrolle i flokken i litt for tidlig alder. Han knurrer på andre hanner, men samtidig logrer han. Han går dominerende mot dem og setter munnen sin helt inntil munnen deres og der står han og knurrer. Så går han gjerne i ring rundt dem, stiller seg opp på nytt og knurrer igjen. Når han skjønner at de underkaster seg ham, så er det over. Dersom de ikke gjør det, så smeller det, tror vi. Vi har alltid forsøkt å avverge slike situasjoner… Han har også konstant høy hale. Av denne grunn, så er jeg mye strengere mot ham enn de andre hundene mine. Når han knurrer på fremmede hanner og jeg tar ham til side, så knurrer han på meg også og da har jeg tatt tak i ham og snakket hardt til ham. Da begynner han å slikke seg rundt munnviken.
Mitt spørsmål er: Hvordan får jeg ham til å forstå at han ikke får oppføre seg slik ovenfor andre hanner? Det er gjerne yngre hanner som han tuller med. Når jeg går imellom og snakker til ham og han knurrer til meg, hva da? Og hva betyr det når han går bort til andre hannen og knurrer og logrer samtidig? Når det er andre hanner tilstede har han hale som en buehund. dette er en Golden Retreiver. Vi har jo 4 andre hunder og vi jobber jo masse med hundene våre. Vi har ikke i utgangspunktet gjort noen forskjell i oppdragelsen. Denne hannen er også den som går best på lydighet og han fikk leke med andre hunder og ble sosialisert som liten. Det hører med til historien at han er verre i bånd enn løs… Jeg forsøker i slike situasjoner å være rolig og fattet for dersom jeg ikke er det blir han bare verre. Dersom jeg møter folk som kan hund som tar det like rolig og fattet, så går møtet bra, men treffer jeg en dame som er livredd for hunden sin, så merker jeg at hannen min blir verre. Jeg tror ikke han oppfører seg slik av redsel, jeg tror bare rett og slett at han har fått det for seg at han er noe stort og tøft og jeg vil gjerne få bukt med det. Hvordan???
Tusen takk for snarlig svar