Hei Gry!

Jeg har to whippet hannhunder på fire og to år. Den yngste av disse har alltid vært litt usikker på fremmede, spesielt hvis de avviker fra hans «norm» (hvis de snakker rart, går rart, har på seg ryggsekk e.l.). Dette er noe jeg ser på ham, for han blir veldig opptatt av vedkommende og litt «stram» i holdningen. Vanligvis slapper han av etter kort tid, og ingen legger merke til usikkerheten hans (unntatt jeg da). Han har gradivs blitt mer tolerant, – og er som regel ganske villig/ivrig etter å bli venner med folk. Da er han alltid veldig «smiskete» og vil ikke provosere – m.a.o synes jeg han er ganske «myk» på det området. Dette gjelder også overfor oss – han har veldig dempende kroppsspråk og skal for all del ikke provosere oss, virker det som.

Problemet mitt er at han kan være «skummel» når fremmede er i hus. Det kan begynne med vanlig varsling/bjeffing. De gir begge to et par bjeff til fremmede som står utenfor døra, men vanligvis nøyer de seg med det. Noen ganger vil likevel den yngste fortsette å bjeffe, knurre, bue halen opp, ha en stripe med ståpels langs ryggen og ha veldig runde munnviker men likevel åpen munn (viser ikke for/hjørnetenner), – noen ganger går det hele over i høylydte gjespefakter som tydelig viser at han ikke trives i situasjonen. Dette vil han typisk gjøre i situasjoner hvor han ikke er hjemme, men på besøk. Andre ganger, typisk når vi får besøk hjemme, inntar han en mye mer offensiv holdning, der han under hele besøket kan finne på å sprette opp fra kurven sin og fotfølge gjesten, og kan komme løpende «på plass» hos gjesten eller gå rett bak vedkommende og knurre og «tøffe seg», – som om han skal passe på hver minste bevegelse gjesten gjør. Han har for eksempel løpt etter og bjeffet på et besøkende barn som løp over golvet. Klart dette kan være lek/usikkerhet, men noe i holdningen hans gjorde at jeg synes det så ut som om han prøvde å utnytte situasjonen til å skremme/få et slags overtak på barnet.

Det virker kort og godt som om han prøver å herse med folk som er på besøk. Denne oppførselen er naturligvis ganske ubehagelig når den skjer. Hvis det er en hundevant person, overser vi ham bare til han roer seg, – men hvordan skal dette egentlig håndteres? Hva er riktig? Jeg har flere ganger bare fysisk tatt ham vekk og stengt ham inne bak en grind e.l. Har også holdt ham rundt snuten og rolig men strengt snakket til ham, før jeg har fulgt ham til kurven sin. Jeg har fått ham til å ligge i kurven sin, og sittet klar til å holde ham igjen hvis besøkende gjør noe «ureglementert». Jeg kan ikke kreve av alle besøkende at de skal være med å trene hund når de egentlig kommer for å drikke kaffe, om du skjønner. Er det noen måte å redusere tilbøyeligheten til denne atferden på, eller må jeg bare innstille meg på å holde ham under oppsikt, evt. ta ham vekk, når besøkende oppholder seg i leiligheten? Jeg understreker at når han bare er skikkelig kjent med folk, inklusive unger, virker det som han raskt legger av seg disse faktene. Kan også nevne at den andre, eldre hunden aldri har vært skeptisk til folk i hele sitt liv, og aldri oppfører seg «offensivt» på denne måten – annet enn offensiv slikking av trommehinnen til gjestene!

Svar fra Gry Løberg

Hei
Min første antakelse ang den yngste hunden din er at den ikke har generalisert sin sosialisering på mennesker tilstrekkelig. Dette kan komme av arvelige faktorer, ting som ikke har skjedd eller har skjedd hos oppdretter eller hos dere eller en kombinasjon av alt dette. Det er viktig at hunden lærer ulike typer mennesker å kjenne, dette vil innebære at hunden i sosialiseringsperioden, fra hunden er ca. 3 til ca. 12 uker gammel, får erfaring med menn, kvinner, barn, gamle, ulike raser av mennesker, mennesker med hatt, stokk, ski, sekk, briller skjegg osv. For noen hunder vil det være tilstrekkelig å treffe noen få mennesker for å lære mennesker generellt å kjenne. Men for andre hunder vil det være viktig å treffe så mange ulike typer mennesker som mulig for at de senere ikke skal reagere på de med frykt eller usikkerhet i en eller annen grad.

Frykt er noe som for alle dyr er viktig å lære fort for å overleve. Det er viktig å flykte unna eller unngå noe som kan være skadelig og/eller potensielt dødelig. Derfor vil en hund som blir redd, med stor sannsynlighet bli mer redd hvor hver gang den utsettes for det den er redd. I hvilket tempo hunden utvikler frykten og hvordan den arter seg vil variere med erfaring, intensiet hyppighet og hva som skjer rundt siuasjonen.

For en hund (eller et menneske) som opplever noe som er litt skummelt er det viktig å olde øye med å ha kontroll med det som er potensielt farlig.

Om du går en tur i skogen alene i mørket en sen høstkveld, og du hører en kvist knekke bak deg. Da vil du stoppe og rette op merksomheten dinh mot der du hørte lyden for å få mer informasjon slik at du kunne vurdere om dette var farlig. Du vil se mot der lyden kom fra, du vil forsøke å høre etter om det er andre lyder som kan gi den informasjon. På samme måte vil hunder som er redd enkelte personer fotfølge de for å ha kontroll over situasjonen slik at de kan være parat i tilfelle det vil utvikle seg til en skummel situasjon. I en slik situasjon kan hunden ha blitt straffet eller skremt noe som kan føre til at slik oppmerksomhet mot fremmede mennesker har blitt mer og mer intens. Dette kan arte seg på forskjellige måter.

Det at hunder er mer usikre borte enn hjemme er også vanlig. Det er det samme som med barn som er sjenerte. De vil ha problemer med å leke med fremmede barn med en gang de kommer på besøk, men kommer det besøk hjem til et sjenert barn vil det ofte gå mye kortere tid fram til barnet leker med gjestene. Man føler altså en større trygghet i kjente omgivelser og sammen med kjente.

I ditt tilfelle kan det være greit å forsøke å unngå de typer situsjoner som hunden er usikker i. Men samtidig må du også trene på at hunden gradvis eksponeres for det som den har problemer med.

Du vil altså måtte unngå i dagligdagse situasjoner og samtidig sette opp treningssituasjoner hvor du har kontroll med hunden og gjestene.

For å få satt opp et godt treningsprogram vil jeg anbefale deg å ta kontakt med en atferdskonsulent for å best mulig resultat.

Vennlig hilsen
Gry Løberg
www.manimal.no