Heisan!
Er litt forvirret her jeg sitter. Jeg har en ukastrert hannhund leonberger 2år og 5 måneder. Han brukes som servicehund til meg selv som er rullestolbruker. Vanligvis så er jo blindehunder og servicehunder kastrerte, men har ventet med å gjøre det til han var ferdig utviklet, og syntes dessuten det var en morsom utfordring å se om jeg kunne få en pålitelig servicehund uten å kawstrere. Hitil har det gått forbausende greit. Man kan si det slik at det er først nå….de siste 2 månedene at man kan påstå at han er blitt «gal» etter løpetidsdamene.. Han er fortsatt greit med gutta.

Vi har kommet så langt at om jeg får beskjed noen meter unna at denne damen har løpetid (og hun er i bånd), så kommanderer jeg hunden i «sitt» mens de andre går forbi. – kommet så langt at da blir han til jeg sier «fri», da vil han ta helomvending og snu seg for å førge luktespora. Dette får han ikke lov til, og vi fortsetter.

Om forbipasserende eier «med løpetid» stopper og vil prate jobber jeg fælt med å få ham til å «bli sittende». M4en det går om jeg får holde på med mitt. Jeg bruker ingen fysiske metoder annet enn at jg har et grepatak i seletøyet (i tilfelle han skulle byske frem), sier «sitt» og «bli» ganske strengtbestemt og roser, og er streng i stemmen om hver andre. Hunden blir sittende ser ut som om han har lopper i blodet og pipersynger (det får han lov til foreløpig). Jeg kjefter jo på ham (men bare med stemmen) om han ikke får det til, så gir jeg ny kommando og roser om han får det til. Denne treningen går sin gang, og vi øver på å finne ut av hva avstanden til løpetispen må være for at hsn skal klare det uten alt for mange «bli» gjentagelser. Problemet at alle som går forbi (og nesten alltid også eieren av løpetispen) synes at jeg mishandler han fordi jeg forlanger at han er lydig og «blir sittende» med en løpetispe. Er jeg det? Jeg mener at alternativet er kastrering, fordi jeg kan jo ikke ha en hannhund uten kontroll. Og jeg er villig å prøve uten kastrasjon, men ønsker da ikke å bli tatt for en mishandler bare fordi jeg krever en hund som sitter når jeg prater med en eier som har løpe tispe. Noen komentarer? Kan jeg trene på noe annet vis som er mindre «mishandlende» men allikevel effektiv?

Svar fra Fjellanger hundeskole

Hei

Jeg synes ikke det akkurat kan kalles mishandling å forlange at hunden skal sitte selv om det er en løpsk tispe i nærheten, avhengig av hvor mye du kjefter selvfølgelig. Strengt tatt tror jeg du kan la være å kjefte og hele fokusere på å belønne det han gjør riktig, og samtidig sørge for at han ikke får uttelling på å være ulydig (ved å komme nærmere den løpske tispen).
Mange hannhunder klarer å lye selv om de er i nærheten av løpske tisper, men det hører nok til unntakene at de klarer å ignorere det helt. Det er veldig variabelt hvor mye hannhunder reagerer på løpske tisper. Noen blir bare oppspilt når de er i umiddelbar nærhet av tispen (mens noen få knapt reagerer), mens andre kan være urolig lenge etterpå og bråke/mase også innendørs hvis de ha møtt en løpsk tispe tidligere.
Hvordan hunden oppfører seg er et godt stykke på veg avhengig av hundens kjønnsdrift, og det er relativt vanskelig å påvirke med trening.
Hvorvidt det er best å kastrere er avhengig av hvor mye kontroll du trenger. Hvis hunden bare kaver seg opp i det tispene passerer, men roer seg fint etterpå, har du jo strengt tatt kontroll så fremt du klarer å holde hunden. Det er klart det ville være fint å klare å få kontroll uten å kastrere, men det handler jo også om hva man ønsker å bruke tid på, som du antyder er ikke dette det festligste å trene på. Det er heller ikke gitt at det er bedre for hunden å forbli inntakt. Diss e situasjonene representerer åpenbare en viss frustrasjon og uro for hannhunder, og hvis det skjer hyppig og du er avhengig av å ha kontroll er det kanskje like bra for hunden å være kastrert. Det går jo an å prøve med en kjemisk kastrering for å se hvordan det virker på hunden. Det høres fornuftig ut det du gjør (bortsett fra at jeg ville unngått kjeftingen) – det er fornuftigste er kanskje å vurdere hvilken uttelling du har av den treningen du gjør, sammenliknet med det du har i andre sammenhenger, og vurdere om du strengt tatt gjør noen fremskritt. Hvis du stadig må be ham om å sitte gjentatte ganger, belønner ham for korrekt atferd, og hindrer ham tilgang til tispen uten at han blir noe flinkere, kan det være en indikasjon på at det kan bli vanskelig å komme i mål med treningen. For å øke treningseffekten er det selvfølgelig viktig å vurdere om du kan belønne hunden bedre, og om du eventuelt kan forbedre timingen. En vanlig feil er at en belønner for sjelden. I en slik situasjon som dette er det viktig å belønne nesten kontinuerlig i starten.
Lykke til med treningen.
Med vennlig hilsen
Maj-Brit Iden
Fjellanger Hundeskole AS